Ikke svekk elevenes laeringsmuligheter
SPESIALUNDERVISNING: En stor omorganisering av PPT og Statped vil ikke gi flere barn en god skolegang og et vitnemål ved skolens slutt. Det vil heller føre til en kvalitetsmessig dårligere opplaering for elever med saerskilt opplaeringsbehov.
Et ekspertutvalg ledet av Thomas Nordahl la nylig frem sin rapport om spesialundervisningens tilstand. Rapporten slår fast at spesialundervisningen er kvalitetsmessig for dårlig, og at mange barn ikke får den opplaeringen de har krav på etter Opplaeringsloven. Det er mange dette gjelder.
Hele 10 prosent av barna i grunnskolen får spesialundervisning, noe som tilsvarer et helt klassetrinn. Disse elevene trenger tilrettelegging på individuelt nivå for å ha mulighet til å gjennomføre skolegangen og møte kravene som stilles.
50 prosent ufaglaerte
I rapporten fra Nordahl-utvalget kommer det frem at 50 prosent av spesialundervisningen gis av ufaglaerte. Det betyr at elevene som trenger den beste kompetansen, får den dårligste.
Vi må ta denne realiteten på alvor. Barn og unge som har behov for tilrettelegging, må få et kvalitetsmessig bedre tilbud enn de får i dag. «Om vi ikke lykkes bedre enn i dag, risikerer vi at en stadig større gruppe av barn og ungdom vil oppleve å stå utenfor fellesskapet». I dette er vi helt enig med Nordahl, men endringsforslagene kan vi ikke stå inne for. Løsningen er ikke å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning, desentralisere Statped og omorganisere Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Utopiske forslag
PP-tjenesten, som i dag er organisert i kommunen, er foreslått flyttet ut til barnehager og skoler. Det varierer hvor mange ansatte PPT i kommunene har, men de har langt fra nok ressurser til å fylle dette.
I f.eks. Sandnes kommune er der til sammen 54 barnehager og grunnskoleenheter. I tillegg 40 private barnehager. Totalt utgjør dette 14.813 barn og unge. Antall saksbehandlere i PPT er 28. (Kilde: Sandnes Kommunes hjemmeside)
De ansatte har ulik spisskompetanse, noen på adferd, andre på tilrettelegging. Så hvordan skal disse 28 ansatte og deres kompetanse fordele seg på skolene og barnehagene? Skal de velge noen skoler/barnehager, slik at andre står uten tilbud? Og hva med mindre kommuner som ikke har egne PPTressurser i dag?
Vi vet at fagfolk gjerne ikke flytter til mindre kommuner uten et fagmiljø og kolleger. Det blir altså utopisk å gjennomføre en slik organisering i praksis. Dessuten vil en omorganisering av tjenesten kunne føre til at den ansatte får en lojalitetskonflikt overfor rektorer og skoleeiere. Organiseringen vil ikke sikre bedre kvalitet og undervisning for elevene. Ser dere som kommunepolitikere, Oddny Helen Turøy og Pål Morten Borgli, for dere at dette blir til det beste for barna?
PPTs vurderinger er tidkrevende, noe også Nordahl påpeker. Det kan i mange tilfeller ta opptil ett år før tiltak er iverksatt. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ber derfor om en tidsfrist på tre måneder for prosessen fra søknaden kommer inn til PPT og til et vedtak er iverksatt. For å gjøre det kreves mer ressurser i form av midler og ansatte til PPT slik at de kan gjøre det arbeidet som kreves uten ventetid.
Kompetansen vil forvitre
Statped er i dag et kompetansemiljø som jobber samlet og forsker på spesialundervisning og forbedring av denne. Om ressursene i Statped flyttes til fylke og kommuner, vil forskningen opphøre. Vi vil havne bakpå i utviklingen av skolene og opplaeringen. Derfor mener vi det er feil å omorganisere kompetansemiljøet. Da setter vi kompetansen på spill.
Derfor ber vi kommunepolitikerne våre om å stå opp for elevene og gjøre stortingspolitikerne i sine partier klare over disse forslagene, slik at de kan stemme imot det. Anbefal ditt parti om å la tjenestene stå. Det trengs mer ressurser til PPT for å gi barn den opplaeringen de har krav på. Men disse kan ikke komme fra Statped, da ødelegger vi for alle.