Sofie er eneste jente på laget
NM-VEKA: I rullestolrugby konkurrerer menn og kvinner på lik linje. – Det er store barske menn og meg, som ikke er så veldig stor, sier Sofie Jansen (22).
Kvinnen fra Voss kom til Sandnes høsten 2017 for å studere. På Voss var det ikke et bra miljø for funksjonshemmede som ville drive med idrett. Det endret seg da hun kom til Sandnes. Hun tok kontakt med Olympiatoppen. Og det var god timing.
Nettopp den høsten ble Stavanger rugbyklubbs rullestolrugbygruppe startet opp. Der er Jansen eneste kvinne.
– Jeg er barsk. Til en viss grad, sier hun og ler godt.
Jansen og resten av Stavanger rugby forbereder seg til kampen mot «Wheels of Destruction» fra Skien. Stavanger-laget og laget fra Bergen er begge integrert i sine respektive rugbyklubber.
De to andre er enkeltstående. Og har en lengre historie. Osloklubben «Born to run» ble stiftet i 1996. «Wheels of destruction» ble stiftet i 2002. Bergen kom med i 2013.
Beinhard idrett
Det smeller godt i Randaberghallen når spillerne fra «Born to run» har internkamp. Det er stoler som krasjer og hjul som gnisser. Spillere gir klare meldinger til hverandre. Og det går virkelig fort. Det ser beinhardt ut. Idretten er litt av alt.
–Det er fart og spenning. Det absolutt kjekkeste med alt dette er samholdet. Litt «knuff og kraesj» er også kjekt. Det er nok ikke alle jenter som tenker sånn, men det er min holdning, sier Jansen og ler.
Årets NM er det første som arrangeres i rullestolrugby. Det er fire på hvert lag. Det er om å gjøre å få ballen i mål på den andre siden.
Tilpasninger blir gjort
Det er varierende grader av funksjonshemning. Dermed er det naturlig at det gjøres enkelte tilpasninger. Blant annet på rullestolene som brukes.
– Vi bruker en type rullestol som er beregnet for å tåle belastningen. Det er skråhjul, vi har en ramme som beskytter beina. Og vi justerer på ryggen. Dess mer funksjon en har i overkroppen, dess lavere rygg har en gjerne for å få mer fart, forklarer Jansen.
Hun legger til at hennes sterkeste side er å blokkere. Farten er det verre med. I NM-veka er paraidretter likestilt med de funksjonsfriske utøverne. Det gir en ekstra spiss på opplevelsen for Jansen.
– Det viser at paraidretten ikke er noe tull. Mange tenker kanskje at vi bare triller rundt på tull for å ha det kjekt. Det stemmer ikke. Det er utrolig kjekt å bli tatt på alvor, og det viser at vi er seriøse, sier 22-åringen.
Litt «knuff og kraesj» er også kjekt. Det er nok ikke alle jenter som tenker sånn, men det er min holdning.
Sofie Jansen.