Tenk høyt om ex. phil.
LEDER: Studenter trenger ikke bare utdanning. De trenger dannelse. Derfor har studiet examen philosophicum («forberedende») fulgt, og forfulgt, landets studenter siden 1675, lenge før Norge fikk sitt første universitet.
Innhold, lengde og form på ex. phil. har variert gjennom de 343 årene, men filosofi, logikk og etikk har vaert gjennomgående temaer. For de fleste universitetsstudenter har dette vaert en obligatorisk eksamen før de har kunnet fullføre en ordinaer universitetsgrad.
I varierende grad har dette vaert utfordret. Mange vil hevde at vi ikke får bedre leger, sykepleiere, advokater eller oljeingeniører av at de kan sin Descartes, Kant eller Aristoteles. Selve undervisningsformen har også vaert gjenstand for diskusjon, men dette er ofte et vepsebol, der gamle forsvarere av faget fort går i lås.
Tanken om at alle studenter skal ha et felles referansepunkt i den offentlige samtalen, er god. Det blir fort et håpløst utgangspunkt at folk må studere matnyttige fag, for eksempel innen økonomi og teknologi, uten at de også tilegner seg et minimum av kunnskap om eksistensielle spørsmål.
Samtidig har denne debatten ofte fått et elitistisk preg, der ex. phil.-tilhengerne har hatt store problemer med å forklare seg. Det er vanskelig å undervise i meningen med livet, hvis du ikke klarer å bevise meningen med faget.
Debattinnlegget til førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger, Bjørn Olav Roaldseth, er et konstruktivt bidrag til diskusjonen om meningen med ex. phil. I innlegget, som ble publisert i Aftenbladet forrige uke, har han kritiske innvendinger til måten undervisningen gjennomføres på. Saerlig beklager han at flere av fakultetene ved UiS er gått tilbake til hukommelsesbasert undervisning, istedenfor den mer refleksjonsbaserte seminarmodellen han selv praktiserer på Hotellhøgskolen.
Han er også pessimistisk på fagets vegne «Jeg vil selv anta at faget om ikke så mange årene er borte fra studiestedene,» skriver Roaldseth og viser blant annet til alle universitetsfilialene som er dukket opp. Ved flere av disse er det ikke lenger krav om ex. phil.
De høyere laerestedene i Norge har etter hvert fått høyst forskjellige profiler. I et slikt marked vil det ikke vaere en ulempe at de klarer å samle seg om én felles ting, for eksempel en lik forberedende prøve.
For å kunne ivareta dette, og for å redde en slags ex. phil., er det nødvendig at folk kliver ned fra sine akademiske pidestaller, snakker høyt om fagets muligheter og gjør de nødvendige forandringene, slik Roaldseth anbefaler.
Examen philosophicum har fulgt, og forfulgt, landets studenter siden 1675.