Han inviterte naboene til å feire husets første 250 år
STAVANGER: Det er ikke så mange hus som er 250 år gamle. Det er vel verdt en fest eller to?
At huset du bor i, er 250 år gammelt, er verdt en feiring, tenkte huseier Knut Redalen. Som tenkt, så gjort. I helgen ble huset feiret i hele to dager; fredag for nabolaget i Gamle Stavanger, lørdag for venner og familie.
Andasmauet 5 i Gamle Stavanger er et koselig, lite trehus med lave dørkarmer og mange kriker og kroker. At huset virkelig er 250 år gammelt, er på ingen måte helt sikkert, men det antas at byggeår er 1768. Og kanskje har det, som flere andre hus i Gamle Stavanger, blitt flyttet hit fra et annet sted.
Pulserende nabolag
– Jeg tenkte at 250 år er verdt et jubileum for naboer, tidligere beboere, venner og familie, sier Redalen.
I hagen har han satt opp telt og inne skjenker han bobler og serverer ost. Han har bodd i huset i 24 år. Selvfølgelig trives han:
– Det er veldig lett å bli glad i dette huset. Her jeg bor, får jeg mange impulser utenfra, selv om det av og til kan bli litt bråk i helgene. Det er et pulserende sted å bo, med mange turister og folk.
– Det må vaere et bra nabolag siden du har invitert alle naboene til fest?
– Ja, det er et veldig tett nabolag: I Gamle Stavanger er alle naboer, sier han.
Huset er bygd på to ganger og skadet i en brann i 2005. Brannen startet på soverommet, som ble helt utbrent, men med ett lite unntak: En bamse som Knut fikk da han var liten, den var intakt.
Bamsen overlevde brannen Etter brannen pusset han opp igjen de bannskadde delene av huset. I den forbindelse leverte han sju lag tapeter til registrering hos Arkeologisk museum, minst ett av dem er laget på midten av 1800-tallet.
På en av dørene i andre etasje vises deler av alle malinglagene som døra er malt i. De kom også fram etter brannen.
Å få plass til alt er ikke like enkelt i et lite hus. Da må man vaere kreativ. For eksempel har han laget trapp ut til verandaen. Trappetrinnene har lokk og fungerer dermed som lagringsplass. Under sengene er det også lagringsplass, og over ei dør har han stablet en haug med gamle kofferter. Der er gamle navnelapper brukt for å merke hva han lagt oppi dem.
– Jeg har lagt veldig mye av meg selv i dette huset og brukt mye jeg har arvet. Så jeg orker ikke tenke på å flytte, selv om det frister av og til.
Trangt om plassen
Ifølge boka om Gamle Stavanger har det vaert inntil tre husstander og bodd opptil åtte personer i huset samtidig.
Til fredagens fest kom fire tidligere beboere. Blant annet Harald Hoff og kona Helen. De bodde i huset 1976–1981.
– Vi fikk barn, så det ble litt liten plass. Men det er et veldig koselig hus. Terrassen og boden på utsiden av huset er det vi som fikk bygd, sier de.
Før dem igjen, var det Arnvid og Grete Lillehammer som eide huset. De synes det er veldig koselig å vaere med på feiringen av huset. Mens de bodde her i årene 1971–1976 utførte de betydelige rehabiliteringsarbeider på huset. Så hvorfor flyttet de?
– Befolkningseksplosjon, sier hun og ler.
– Vi fikk tre barn. Da ble det litt trangt.