Får ekstra lange busser med plass til 140 passasjerer
BUSS: Mens Bergen og Oslo har valgt skinner, går Trondheim
– i likhet med NordJaeren – helhjertet inn for buss.
Våren 2008 vedtok politikerne i Trondheim den såkalte Miljøpakken. Byen fikk først kollektivfelt tvers gjennom sentrum. To år seinere ble det satt opp bommer med rushtidsavgift.
Dette har gitt resultater. Bilbruken er omtrent uendret, selv om byen vokser med 3000 innbyggere hvert år. I stedet har kollektivbruken eksplodert.
Grovt anslått er det nå 25.000 flere kollektivreiser hver dag enn i 2010. Veksten er 70 prosent.
Busser lager trafikkkork
– Dagens busstilbud har vaert en så stor suksess at det er blitt et problem i seg selv. Bussene lager trafikkork i sentrum. Med den enorme veksten vi har hatt, er systemet i ferd med å krasje, forteller Konrad Pütz, seksjonsleder for mobilitet i Trøndelag fylkeskommune.
Derfor skal kollektivsystemet legges om. Fra august 2019 vil ekstra lange busser med plass til 140 passasjerer kjøre rundt i trønderhovedstaden. Prosjektet koster Trøndelag fylkeskommune 750 millioner kroner.
Trønderne kaller det nye prosjektet Metrobuss, mens navnet på Nord-Jaeren er Bussveien. Andre steder i verden heter det Bus Rapid Transit, eller Superbuss. Det som er supert er at bussene kjører fritt i egen trasé, og at mindre busser kan settes inn utenom rushtidene. Dette gir både høy kapasitet og høy fleksibilitet. Samtidig er asfalt billigere enn skinner. Metrobussen får holdeplasser, hyppige avganger, it-systemer og mye annet som gjør at den ligner på trikker og T-baner.
– Dette blir en helt ny verden, sier Konrad Pütz, mobilitetssjef i Trøndelag fylkeskommune.
Skal doble bussreiser
Det nye kollektivsystemet i Trondheim er bygd opp i nettverk med tre metrolinjer som hovedlinjer, i tillegg til bydelslinjer som binder byen sammen på tvers, og som gir et bedre tilbud både i og mellom bydelene. Faerre må reise via sentrum (Midtbyen) for å komme seg dit de skal.
I stedet kan de skifte buss i knutepunkter ute i bydelene, og med åtte avganger i timen blir det aldri lenge å vente. Bussene skal gå oftere og ha plass til flere. Målet er nesten dobbelt så mange reiser med buss i 2050. Det betyr 50 millioner reiser på ett år.
– Det nye bussystemet het Superbuss først, men har skiftet navn til Metrobuss, for å vise at det handler om systemendring. Ikke bare en lang og kul buss. Vi får 35 elbusser og må bygge opp ladestasjoner for underveislading. Vi får 58 langbusser med tre ledd. Alt skal vaere fossilfritt. De smarte transportløsninger trenger apper hvor vi kan kople på leiebil, samkjøring, bysykkel, taxi fra distriktene, så folk kan reise sømløst, sier Pütz.
54-åringen forteller at det er en evig diskusjon om buss versus skinnegang etter hvert som byen utvikler seg. Det har også vaert en lang diskusjon om sidestilt versus midtstilt bussvei. Nokså likt Nord-Jaeren, altså.
Høy kapasitet
– Vi valgte Metrobuss, fordi dette systemet har veldig høy kapasitet og kan gå tettere enn bane. Vi bygger midtstilt bare 3,6 kilometer. Dere i Stavanger tar konseptet mye lengre og bygger Europas lengste bussvei. Forus er kjent som et område med bildominans og Stavanger lufthavn Sola er kjent som flyplassen med lavest kollektivandel i landet. Disse utfordringene tar dere tak i, og det skjer veldig mye spennende. Vi blir inspirert av det dere gjør på Bussvei og Hjemjobbhjem, sier Pütz.
Vi bygger midtstilt bussfelt bare på 3,6 kilometer.
Konrad Pütz, mobilitetssjef i Trøndelag fylkeskommune