Russiske raketter i Tyrkia truer Natos F-35-fly

ANALYSE: At Tyrkia planlegger å kjøpe russisk superraketter, er en gigantisk sikkerhetsrisiko, ifølge Nato og USA. Topphemmelig kunnskap om F-35kampflyet kan falle i Moskvas hender.

Nøyaktig hvordan Natos militaere toppledere og generalene i Pentagon reagerte da de fikk beskjeden om at en planlagt raketthandel mellom Nato-landet Tyrkia og Vladimir Putins Russland hadde blitt en realitet, vites ikke. Men september 2017 ble en svaert dårlig måned for verdens sterkeste militaerallianse.

Tyrkias omstridte president Recep Tayyip Erdogan vraket et velkjent, felleseuropeisk luftforsvarssystem og i stedet besluttet å kjøpe Russlands mest avanserte – og fryktede – luftforsvarssystem S-400. Det hadde aldri skjedd før at et medlemsland gikk til en potensiell hovedmotstander og kjøpte det mest avanserte utstyret på hylla.

Beslutningen om å kjøpe det integrerte radar-, kommandoog rakettsystemet for naermere 21 milliarder norske kroner kan kanskje best sammenlignes med at bonden selv slipper reven inn i hønsegården på høylys dag. Dette trekket var ikke forutsett i Nato.

Tyrkia bøyer ikke for press Splittelsen har flere årsaker. I Syria står USA og Tyrkia på hver sin side i spørsmålet om støtte til kurdernes kamp mot regimet i Damaskus. Og blant Nato-landene begynte Tyrkias allierte å gi politisk asyl til tyrkiske offiserer, som Erdogan hadde sparket for påstått støtte til det mislykkede militaerkuppet sommeren 2016, et kuppforsøk hvor Nato og medlemslandene etter Tyrkias smak reagerte både sent og halvhjertet med fordømmelse.

I en periode har det vaert ro på overflaten i rakettsaken. Kjøpet er riktignok avtalt, og tyrkerne har betalt et mindre første beløp, men den reelle kjøpsavtalen skal først underskrives neste år. Det har gitt Nato og USA tid til på alle fronter å prøve å få kjøpet omgjort. Det vil vaere mer passende hvis Tyrkia i stedet gjenopptar forhandlinger med den europeiske våpenprodusenten MBDA, som eies i fellesskap av Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia.

Offentligheten har ikke fått høre detaljer om presset på Tyrkia, men det står klart at noe har gått galt. I forrige uke innførte Donald Trump strafftoll på tyrkisk aluminium og stål og personlige sanksjoner mot to tyrkiske ministre, etter at USA mislyktes med å få Tyrkia til å løslate den amerikanske pastoren Andrew Brunson. Han har vaert fengslet for å vaere tilknyttet den kurdiske terrorbevegelsen PKK og folkene bak det mislykkede militaerkuppet.

Ut av kampfly-prosjekt? Allerede før denne krigserklaeringen mellom de to naere allierte ble det imidlertid framsatt et lovforslag i Den amerikanske kongressen som skulle presse Tyrkia ut av S-400-avtalen. Midlet var trusler om å kaste landet ut av det enorme F-35-kampflyprosjektet. Tyrkia har bestilt 100 F-35-fly, og en rekke tyrkiske selskaper leverer deler til flyet for milliarder. Alt dette kan Tyrkia nå miste, etter at Trump godkjente Kongressens krav om i første omgang å innføre en 90 dagers stans for våpenhandel med Tyrkia.

Nettopp verdens mest avanserte kampflyprosjekt, F-35, henger nøye sammen med et av verdens mest avanserte luftforsvarssystemer, russiske S-400. Den amerikanske seniorforskeren Gary Schaub

fra Center for Militaere Studier ved Københavns Universitet har fulgt F35-prosjektet i mange år, og har tidligere jobbet hos det amerikanske flyvåpenet. Han forklarer på denne måten hvorfor det tyrkiske valget av S-400 et så stort problem:

– Når du installerer og bruker S-400-systemet med det avanserte radarsystemet som ledd i ditt lands luftforsvar, og du samtidig flyr med F-35-flyene dine, vil det vaere ganske enkelt å avdekke svakheter ved beskyttelsen av flyet. Altså, hvordan kan man oppdage det på radaren tross «stealth»-egenskapene som skal gjøre det usynlig for fienden.

Vil ramme hele Nato

– Og F-35 skal vaere hjørnesteinen i Vestens og Natos evne til eventuelt å trenge igjennom russisk luftforsvar?

– Det er det det handler om. F-35 er topphemmelig. Det er svaert strenge krav til beskyttelse av data mot spionasje, cyberangrep og elektronisk overvåkning. De opplysningene er simpelthen hjørnesteinen i hele F35-prosjektet.

Gary Schaub påpeker det ekstra problemet at ett sikkerhetsbrudd i Tyrkia ikke vil ramme bare Tyrkia, men også USA, Storbritannia, Israel, Italia, Norge og Danmark. Og alle andre land som i framtiden kan bli godkjent som kjøpere av F-35.

Her og nå er det S-400 som utgjør et sikkerhetspolitisk hovedproblem mellom Nato og Tyrkia.

– Men hvis dette utvikler seg til et spørsmål om at Tyrkia naermer seg en utmelding fra Nato, så er det et svaert stort strategisk problem. Og denne saken kan bidra til utviklingen, fordi det sett med tyrkiske øyne kan forstås som om Nato ikke stoler på dem.