Til oppmuntring

Vi trenger å oppmuntres noen ganger. Det sies at dersom man får høre ti tilbakemeldinger og én av dem er negativ, så vil man huske den negative. Jeg vet ikke om det er hold i denne påstanden, men mange kjenner seg i hvert fall igjen i den. Man kan lett miste frimodigheten om man ikke får oppmuntring som er troverdig og tillitvekkende. Timoteus var en ung medarbeider av Paulus. Mens Paulus var på reise i Makedonia, skulle Timoteus bli igjen i Efesos og sørge for forkynnelse og opplaering der, inntil Paulus kom tilbake. Timoteus trengte oppmuntring, for han fikk nok høre at han var vel ung til å undervise godt voksne både menn og kvinner. Dagens tekst starter derfor med en saerlig oppmuntring til unge: «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vaer et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjaerlighet, tro og renhet.» (1. Tim 4,12) Dette er samtidig en påminning til oss som er noe eldre om at det er vår oppgave å oppmuntre unge som har fått en tjeneste. Det er bruk for gode ord og gode mentorer.

Videre skriver Paulus: «Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg. Legg vekt på dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt.» (1. Tim 4,14-15)

Den hellige ånd gir oss ulike gaver som vi kan bruke i tjeneste for fellesskapet. Slik kan vi oppmuntre hverandre.