Arven etter Annan
LEDER: Internasjonale organisasjoner kan virke konfliktdempende. Med den rette ledelsen er det mulig å oppnå store gevinster for medlemslandene. Kofi Annan var en slik leder for FN det tiåret han ledet organisasjonen.
Det internasjonale samfunnet er ham stor takk skyldig.
Like fullt er det i dag kanskje mer urovekkende å registrere at de internasjonale organisasjonene, FN inkludert, svekkes. Direktør Ulf Sverdrup i NUPI skrev denne måneden en kronikk i Dagens Naeringsliv der han påpeker at den internasjonale orden slik vi har vaert vant til å kjenne den i etterkrigstiden, er mer sårbar enn mange tror. Slike organisasjoner visner, dersom bare én – eller et lite knippe sentrale stater – blokkerer reformer eller stopper finansieringen, eller på andre måter lar vaere å gjennomføre forpliktelsene landene har tatt på seg gjennom medlemskapet. Det finnes ikke et globalt lovverk på samme måten som nasjonale lover. Men internasjonal rett og mellomstatlig orden, bygger på møysommelig mellomstatlig arbeid over flere tiår. For å fungere etter hensikten, må alle medlemsland ønske å delta. Og da må alle også kunne oppleve å trekke fordeler av samarbeidet. Det var dette Kofi Annan var så dyktig til. Han hadde en internasjonal stemme og en autoritet som også ga styrke til de oppdragene han utførte.
NUPI-direktøren minner i sin kronikk om at
FNs forgjenger, Folkeforbundet, raknet etter at Tyskland trakk seg ut noen år før landet startet andre verdenskrig. Etterkrigstiden har vaert preget av et ønske om økt internasjonalt samarbeid, både politisk, handelsmessig, økonomisk osv. Teknologiutviklingen har påskyndet dette samarbeidet. Det er derfor grunn til bekymring når vi i dag ser at sentrale nasjoner på den globale arenaen mister interesse for de internasjonale organisasjonene. Små skritt som å la vaere å sende personell til møter, forsinke eller blokkere utnevning til sekretariater eller til domstolsordninger, kan bidra til svekkelsen.
Norge er i likhet med andre små land avhengig av internasjonalt samarbeid. Norge er også en viktig økonomisk bidragsyter til slike organisasjoner. Vi ser derfor fram til den bebudede stortingsmeldingen om Norges nytte av internasjonale organisasjoner. Å bygge videre på det arbeidet Kofi Annan stod for internasjonalt må vaere en viktig byggestein i dette arbeidet for Norge