Bom bom bom ... bombadilla life

DRØSET: Det blir fantastisk når de nye bomstasjonene kommer. Veiene vil ligge der som oaser bortover. Bare blanke asfalten.

Vi kan kjøre hvor vi vil, når vi vil og uten den minste bekymring for om vi vil rekke hjem til Dagsrevyen, hvis vi er over 60. Veiene vil vaere køfrie, for de av oss som ikke er opptatt av lommerusk.

Hvor ofte har vi ikke stått og stanget i kø, kjent tidsklemmen stramme seg rundt tinningen og ropt ufine ord i den ellers tomme bilen? Ofte. Det blir det heldigvis en slutt på, og vi kan gå til sengs om kvelden med ren samvittighet.

Hvis vi får en plutselig innskytelse om å ta en tur til et varehus på Forus klokken

15.40 en torsdag, så vil vi vite akkurat hvor lang tid det vil ta, siden vi har tatt tiden før, etter 1. oktober. Vi vil vite at vi rekker fint hjem til Kveldsnytt, hvis vi er over 60, selv om vi skal på storhandel og med innlagt matpause. Og etterpå, når vi har parkert bilen og fått leieboeren til å baere inn varene, så vil det vaere så mye igjen av kvelden at det går an å legge inn et par gode glass med portvin. Da blir også den sedvanlige toppsaken fra Østlandet på Kveldsnytt overkommelig.

Ah, det blir fint. Ikke i våre våteste drømmer har vi sett for oss køfrie veier i firetiden. Fra 1. oktober blir det virkelighet. Som et trylleslag. At det kunne vaere så enkelt. At vi ikke har tenkt på dette før. Det er det eneste som er irriterende med denne saken. Så mye enklere livet kunne vaert.

Men det aller kjekkeste blir å se de nye mosjonistene, som skal krangle om plassen på de smale sykkelfeltene. Mens vi cruiser forbi med P1+ på dab-en, varme i setet og vindusviskere med regnsensor.

Folk som før bare har beveget seg mellom bil og hjem, bil og jobb, bil og butikk, skal til høsten krumme nakken og trø for harde livet, mens motvinden presser dem såpass at de nesten står stille. Det blir herlig, og ikke minst løye.

At vi ikke har tenkt på dette før.