– Ha is i magen, for bom-protestene går over
TRONDHEIM: Ha is i magen når rushtidsavgiften innføres og ri stormen av. Dette er rådet fra politikere i Trondheim til NordJaeren.
– Her i Trondheim var det ganske ekstremt, forteller Geir Waage, kommunalråd for Arbeiderpartiet.
Utenfor rådhuset sto demonstranter og kastet stein på rutene til bystyresalen. Bommer ble skutt i stykker med hagle.
– Det var ganske hett, og rushtidsavgiften var lite populaer. I tillegg var det stygt på sosiale medier. Men vi red stormen av og nå er det aksept, sier Waage, en av mange tusen trøndere som sykler til jobb.
Nå er folk i Trondheim mer positive enn noen gan til å betale bompenger. Det viser en fersk undersøkelse fra Sentio Research for Miljøpakken. Undersøkelsen er gjennomført i juni, rett etter takstøkning på vel 20 prosent. Halvparten av innbyggerne i Trondheim mener det er riktig med bompenger i Miljøpakken. En av tre mener det er galt.
Miljøpakken i Trondheim har gjort det litt vanskeligere å bruke bil og litt lettere å gå, sykle og reise kollektivt.
Pisk, gulrøtter og små dytt Stikkordene er pisk, gulrøtter og små, vennlige dytt. Pisken er økte bomavgifter og dyrere parkering. Dette er de sviende – og mest effektive – tiltakene når man skal få folk til å endre reisevanene og dermed hindre trafikkvekst. Gulrøttene er å bygge og tilrettelegge for at folk skal sykle, gå eller ta bussen på jobb i stedet for bil. De små dyttene er for eksempel reiserådgivere, utlån av elsykler til bedrifter i en uke - og på andre tiltak for å motivere folk.
Miljøpakken kom i 2010, for å få penger til å ruste opp kollektivtilbudet og bygge veier. Halvparten av bompengeinntektene skulle gå til vei, halvparten til buss, sykkel og gående.
– Hva med lavinntektsfamilier som får store ekstrautgifter?
– Det er hovedargumentet mot, det er ikke mulig å gjøre bomringer sosialt rettferdige. Alle må betale like mye, uavhengig av inntekter. Men nivået er moderat. Ingen andre storbyer ligger så lavt som oss. Men vi har fått en kraftig reduksjon i biltrafikken inn til Trondheim. – Hva kan Nord-Jaeren laere? – Suksessen i Trondheim var at vi gjorde parallelle grep. Kollektivtilbudet ble bedre samtidig som bommene kom. Et råd til Nord-Jaeren er å ha is i magen. Sørg for at ting skjer parallelt, slik at det ikke tar lang tid fra rushtidsavgiften innføres til folk ser resultatet. Sørg for nye bussruter, slik at man rekker barnehagen selv om man parkerer bilen, svar Geir Waage.
Men det fungerer
I nabokontoret har kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) sykkelhjelmen liggende på kontoret.
– Det er ikke mye støy om bomsystemet i Trondhem nå. Da vi først kom i gang og folk så at det ble lettere å kjøre bil, er oppfatning blitt at dette er et system som vi ikke liker, men det fungerer, sier Lykke.
Hensikten med bompengene er ikke bare å skaffe penger til å bygge veier. Poenget er å tvinge fram en endring i valg av transportmiddel. Når noen begynner å ta bussen, sykle eller gå, blir trafikkforholdene bedre for de som er nødt til å kjøre bil.
Byens befolkning vokser med 3000 innbyggere hvert år, men de skal transporteres uten at biltrafikken vokser. Trønderne jobber på spreng med Metrobuss, et konsept som likner det store bussveiprosjektet på Nord-Jaeren. Det billigste for samfunnet er at flere går eller sykler.
– Hvis vi klarer å få en bilist til å bli bli syklist eller gående, koster det oss ingenting i årlig drift, mens hver ny busspassasjer koster 16 kroner netto for kollektivselskapet AtB. Vi har hatt gledelig vekst for sykkel. Men vi strever mer med teknisk plankompetanse. Det er så mye som skjer samtidig med Metrobussen, at vi har vansker med å få gjort unna alt. Innenfor sykkelveisatsingen har det vaert stopp. Vi har satt av mye mer penger enn det vi har fått planlagt. For å få flere til å bli syklister, må infrastrukturen bygges ut slik at det føles trygt. Slik at ikke bare vi med gul jakke og tights føler det er trygt, men også for de med kurv på sykkelen, sier Lykke.