Hvorfor må smarte byer ha dumme bomstasjoner?
KOMMENTAR: Bompenger - som alle andre faste avgifter - er urettferdige. Teknologi kunne gjort bommene smartere.
Uansett hvor mye bom-aksjonistene mobiliserer, inkludert demonstrasjonene som skal gå av stabelen i Stavanger og Sandnes onsdag, vil bomringene på NordJaeren settes i drift som planlagt 1. oktober. Med mindre noen sager dem ned, da. Et solid flertall av de folkevalgte i fylkestinget og i kommunene som Bymiljøpakken omfatter, har jo vedtatt dette, og Stortinget har gitt planen sin velsignelse.
Samtidig er det bare Høyre, og dels Senterpartiet, som tilsynelatende er nesten uberørt av protestaksjonene. Det er imponerende kaldblodig, for det er ikke rart at mange politikere blir nervøse når rundt 10 prosent av innbyggerne i fylket har meldt seg inn i Facebook-gruppa til bompengeaksjonistene i Nok er Nok. Det er tross alt valg neste år.
Bom siden 70-tallet
Bompengefinansiering av veiprosjekter har en lang historie i Norge. Vrengen Bru i Vestfold åpnet med bomfinansiering allerede i 1932. I Stavanger kom den første bommen opp på Bybrua etter at brua åpnet ved årsskiftet 1977/78. Da var protestene også heftige, og det ble i 1982 ført sak for retten mellom bompengeselskapet Bybrua AS og aksjonsgruppen mot bompenger.
Strid om bomprosjekter er med andre ord ikke noe nytt. Fra de seinere år husker vi protestene i Rennesøy da det ble foreslått å forlenge innkrevingsperioden i Rennfast for å betale for nye prosjekter.
Det er merkelig, vil mange si, at de beste argumentene mot dagens bompengesystem kommer opp nå, lenge etter at Bymiljøpakken er vedtatt. Men er det for seint? Nei, selvsagt ikke.
Smart by - smart bom
Stavanger-regionen har en uttalt målsetting om å bli smartere. Smartby skal gi mer effektive tjenester, og bedre service til innbyggerne. Hvorfor ikke begynne med å gjøre bommene, og brikkene, smartere? Det er ingen grunn til at brikkene og bommene ikke skal kunne programmeres til å bli mer rettferdige, for eksempel. Dette poenget var administrerende direktør i Naeringsforeningen, Harald Minge, inne på i en lederartikkel i medlemsbladet Rosenkilden allerede i april i år.
Som Minge peker på, er det blodig urettferdig at hvor mye bompenger du ender opp med å betale, ikke nødvendigvis har sammenheng med hvor mye du kjører. Det har sammenheng med hvor du bor, hvor du jobber, hvor ungene dine har fått barnehageplass. Er det utenkelig, for å ta ett eksempel, at en person som må passere bommene for å få levert og henta unger i barnehage, kan få et antall gratispasseringer? Det bør vaere mulig. Er det utenkelig at personer med lav inntekt og formue (basert på likningen for året i forveien) kan få et antall gratis passeringer? Det er sikkert ikke ukomplisert, men det er helt sikkert mulig.
Partnerskap?
Minge foreslår et såkalt innovasjonspartnerskap for å utvikle framtidens bompengeløsning. Det må jo vaere midt i blinken for Stavanger kommune. Det er bare noen dager siden rådmann Per Kristian Vareide var i Arendal for å skryte av kommunens satsning på slike partnerskap. Her ligger det en alle tiders mulighet for Stavanger til å vaere helt i front. Og den potensielle belønningen er stor.
Med dagens system for bompengeinnkreving går en uforholdsmessig stor del av inntektene til administrasjon og drift av innkrevingsordningen. Etableringen av Ferde AS, det nye bompengeselskapet for fylkene på sørvestlandet og Agder, skal få kostnaden ned. Men det er fortsatt mye penger å spare. Et system som er mer effektivt, mer rettferdig og ikke minst smartere, vil kunne redusere driftskostnaden ytterligere og gjøre at det kan bygges mer for de innsamlede pengene.
Skatt bedre enn avgift
Problemet med bompengemotstanden har lenge vaert at det ikke finnes gode alternativer. I den ene enden av skalaen har du dem som mener at Staten skal betale alt av veibygging, og betale med penger fra Oljefondet om nødvendig. Dette er et syn som knapt nok deles av alle i Fremskrittspartiet. I den andre enden av skalaen dem som mener at dagens system er det beste vi har, og at folk vil roe seg ned ganske raskt etter at systemet er satt i drift. Dette synet er mange i Høyre en eksponent for.
Men det er klart det finnes alternativer til bompenger. Økte skatter, for eksempel. Eller høyere veiavgift. Problemet med å bytte ut en avgift med en annen er selvsagt at dette ikke løser problemet med sosial urettferdighet. Hvis målet er at alle skal betale etter evne og få etter behov, bør mest mulig trekkes inn gjennom skattesystemet. Men så var det å få høyresiden med på den tanken, da.
Oppsummert: y 1. Alle er enige om at dagens system ikke er rettferdig. y 2. Det finnes teknologi som kan hjelpe. y 3. Kommunene på Nord-Jaeren ønsker å bli smartere og mer effektive ved hjelp av teknologi.
Hvis ikke dette er oppskriften på en stor idèdugnad, vet ikke jeg hva som skulle vaere det. Hvis det skulle trenges ytterligere insentiver, kan vi jo bli enige om at den som kommer opp med løsningen, skal få fribillett i bomringen resten av livet.
Det er klart det finnes alternativer. Det gjelder bare å velge de rette.