Jordvernforeningen: – Dette er banalt

SANDNES: Jordvernforeningen trodde nesten ikke hva de hørte da bystyret i Sandnes vedtok et forslag til ny kommuneplan som vil bruke over 430 dekar fulldyrka mark til bolig og naering.

– Det som har skjedd de to siste somrene viser at Norge trenger alt det jordbruksarealet vi allerede har. Sandnes må ikke bare tenke på seg selv, men på behovet i hele landet, mener Paul Kyllingstad, leder for Jordvernforeningen i Sandnes.

Den tørre sommeren har skapt krise for mange bønder. Avlingene dør og dyr må slaktes fordi det ikke finnes nok fôr.

Bekymret

– Fortsetter klimaet å endre seg på denne måten, er jeg bekymret for om vi klarer å produsere nok mat her i landet. Vi som jobber med dette til daglig, ser hvordan avlingene veksler. Vi må tenke langsiktig, sier Kyllingstad, som også har fjorårets regntunge sommer friskt i minne. Han har vaert bonde hele sitt liv og har lang erfaring med storfe og sau. Nylig overtok sønnen hans gårdsdriften på Vassvik.

Jordvernforeningen reagerer på at bystyret har vedtatt et forslag til kommuneplan som vil ødelegge matjorda en rekke steder i kommunen.

Her er jordbruksområdene som bystyret ønsker å bruke til bolig og naering (1 dekar – 1000 kvadratmeter). y Stokkeland: 170 dekar

fulldyrka og 38 dekar beite y Brattebø: 2 dekar fulldyrka og 20 dekar beite. y Auestadmyra: 181 dekar

fulldyrka og 16 dekar beite. y Austrått: 43 dekar fulldyrka og 10 dekar fulldyrka. y Hana-Vatne: 36 dekar

fulldyrka.

– Dette forslaget blir bare enda mer banalt når vi vet at det er mer enn nok boligreserver allerede (se kart). Se opp mot Vedafjell og Kleivane. Her er uendelige muligheter som ikke er dyrka mark og beitemark, sier Kyllingstad.

Han reagerer på politikere som uttaler at naeringsareal i Sandnes skal vaere hyllevare.

– Sett foten ned

– Det er maten som skal vaere hyllevare. Sandnes hadde stått seg på å vaere en kommune som tenker klima og miljø, fremfor å bruke dyrka mark til bolig og naering, mener Kyllingstad.

Han har en sterk oppfordring til politikerne.

– Nå må de sette foten ned. Jorda er noe vi forvalter for en kort tid før det skal gå videre til kommende generasjoner, mener Kyllingstad.

Han viser også til at regjeringen allerede har vedtatt mål som skal verne matjorda.

I 2015 vedtok Stortinget en nasjonal jordvernstrategi som sa at målet er at den årlige omdisponeringen av dyrka jord må vaere under 4000 dekar i året. Noe som betyr cirka 10 dekar per kommune. Håpet er at målet blir gradvis nådd innen 2020.

Siden andre verdenskrig er minst 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar mark blitt omdisponert til andre formål enn jordbruk. Det tilsvarer i snitt 19.000 dekar i året.