Stavanger Aftenblad

Vi må stille krav til Google

- Terje Eide Arbeidsgr., KnowHow Edtech-konf., Stavanger Høyre Merete Løland Arbeidsgr., KnowHow Edtech-konf., Equinor Atle Løkken Arbeidsgr., KnowHow Edtech-konf., Nett-Op, UiS Helene Gram Arbeidsgr., KnowHow Edtech-konf., Nett-Op, UiS

TEKNOLOGI: Å dele ut en Chromebook til hver elev kan vaere inngangen til bedre tilpasset opplaering og mer motiverte elever.

Vi leser i Aftenblade­t 14. august at rektor Olav Lunde Fjelltveit ved Hop Oppveksttu­n i Bergen er kritisk til utlån av Googles Chromebook i sin skole. Han sier i en kommentar at det er ingenting som tyder på at dette i seg selv fremmer laering. Det har han helt rett i.

Å dele ut en digital enhet til en skoleelev er ingen quick fix til økt laeringsut­bytte.

Ble en suksess

Med nett-tilgang og en Chromebook kan elevene i prinsippet undervise seg selv. Slik Brit Iren Hetland Haavik, laerer i kunst og håndverk ved Vågen videregåen­de skole, viste oss under fjorårets Know How EdTech-konferanse i Stavanger. Brit Iren ønsket å bruke 3D-printing i faget sitt, selv om hun ikke kunne noe om det. Hun involverte elevene og la opp til et prosjekt hvor hun laerte seg 3D-printing sammen med dem. Prosjektet ble en suksess, elevene designet og printet de fineste ting! Så i stedet for å gi elevene svaret, utfordret hun dem til å finne det ut selv.

I artikkelen stilles det også spørsmål til de kommersiel­le aktørene sin rolle i innkjøpet av Chromebook­s og Google sitt operativsy­stem. Det er i praksis bare tre store aktører som leverer digitale enheter og operativsy­stemer til den norske skolen i dag; Google, Apple og Microsoft. Google posisjoner­er seg i grunnskole­n og Microsoft i videregåen­de og høyere utdanning.

I Norge er vi glad i stordrifts­fordeler og rammeavtal­er. Dette har sine fordeler og ulemper. Fordeler i forhold til kompatibil­itet, kunnskapsd­eling og kunnskapsu­tveksling. Det er lettere å samhandle og dele når vi bruker samme operativsy­stem. Ulempen er at norske innkjøpsre­gimer hindrer et mangfold, fordi vi som kunder presses mot produkter som er billige. Et norsk selskap som utvikler produkter som er vel så bra som «de store», har ikke sjanse mot «det som er gratis». Alternativ­et er å bygge en parallell verden. Spørsmålet er da hva denne parallelle verden skal inneholde og hvem som skal kontroller­e den? Er det de kommersiel­le forlagene, som gjennom sin cellulose-teknologi, i stor grad har kontroller­t innholdet i skolen så langt? Valget er m.a.o. et teknologiv­alg mer enn et leverandør­valg.

Aktive, smarte valg

Å dele ut en Chromebook til hver elev kan vaere inngangen til bedre tilpasset opplaering og mer motiverte elever. Men vi må stille krav til Google og ta noen aktive, smarte valg; når vil du bruke det og når vil du ikke? Bevisst tenkning og handling. Vi må forstå, ikke benekte den digitale konteksten vi står i, for å vaere mer kompetente i innkjøpsfa­sen og for å forstå hva digitalise­ring kan bety for hver enkelt elev.

«Vår tids matematikk»

Danskene innfører nå et fag i folkeskole­n som heter teknologif­orståelse. Dette er et treårig prøveprosj­ekt, men faget beskrives som «vår tids matematikk». Her skal elevene laere alt fra hvordan de ivaretar sine egne persondata på best mulig måte, til bruk av ulike teknologis­ke løsninger innen forskjelli­ge fag.

Samhandlin­g og deling er tema for årets KnowHow Edtech- konferanse i Stavanger i september. Konferanse­n er et element i å bygge digital kompetanse. Ønsker du å vaere opplyst om det eller la vaere?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway