Håper at Birgitte-dokumentar kan bidra til at saken blir løst
HAUGESUND: Neste uke er det premiere på dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte?» på TV2. Den inneholder blant annet helt nye intervjuer med flere familiemedlemmer, venner og folk som var involvert i etterforskningen.
– Jeg har aldri før vaert så rørt og beveget som da vi gjorde intervjuene av Birgittes far og fetterens far. Den smerten disse familiene har gått igjennom, denne familietragedien, har gjort veldig inntrykk, sier Bjørn Eivind Aarskog.
Stavangermannen har regissert og produsert den kommende serien «Hvem drepte Birgitte?» i tett samarbeid med forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr. De to første episodene ble vist på filmfestivalen i Haugesund onsdag.
Ideen til serien oppsto da Aarskog leste Jahrs bok «Hvem drepte Birgitte Tengs?», som kom ut i 2015.
– Jeg ble så bergtatt av boka at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Det var spesielt spennende at forfatteren pekte på mulige gjerningspersoner som ikke var sjekket ut av saken, sier Aarskog.
– Det var mye som gikk galt under etterforskningen, både tidlig da man låste seg til at drapsmannen måtte ha langt, lyst hår og senere da man på syltynt grunnlag arresterte og siktet Birgittes fetter. Politiet skal ha skryt for å stille opp i serien, og jeg synes de har kommet langt i selvransakelsen i etterkant av saken. Vi gir noen svar på hvem som kunne ha gjort det, og hvem som ikke kunne ha gjort det, men vi løser selvsagt ikke saken. Imidlertid håper og tror jeg at vi vil nå ut til langt flere med denne serien enn det jeg gjorde med boka. Kanskje er det da noen som begynner å tenke og huske noe når de ser den, sier Jahr.
Overbevist om uskyld
Han er selv overbevist om at fetteren ikke er den skyldige.
– Det fantes blant annet ingen biologiske spor på klaerne hans. Det var et svaert brutalt drap, og det er helt usannsynlig at det ikke skulle sette spor. Han har også alibi fra foreldrene, som husker hvilket tidspunkt han kom hjem den kvelden, sier Jahr.
Serien benytter seg både av dokumentarens og fiksjonens virkemidler. I en del klipp dramatiserer skuespillere drapshandlingen, og det vises også ulike scener fra Birgitte Tengs’ liv, både på kvelden før drapet og tidligere. Aarskog understreker at alle disse klippene er basert på forklaringer og observasjoner som er gjort av vitner og politietterforskere.
– Vi prøver å gjenskape tidskoloritten ved hjelp av kostymer, biler og annet som ser ut slik det gjorde midt på 90-tallet, sier Aarskog.
Jahr utdyper:
– I den ene scenen ser vi Birgitte, med sin hvite jakke, lange kjole og karakteristiske hår som går nedover gata i Kopervik, den siste gangen hun ble observert. Det viser godt hvordan hun skilte seg ut fra mengden. Mange observerte henne, men ingen så hvor hun ble av.
– Folk blir ikke ferdige
I en av åpningsscenene blir Birgittes far Torger Tengs intervjuet. Der reflekterer han over at han og kona antakelig ville hatt barnebarn nå hvis ikke datteren hadde blitt så brutalt revet bort fra dem. Intervjuene med Tengs kryssklippes ved flere anledninger med intervjuene med fetterens far. Førstnevnte framstår mest som trist og ettertenksom, mens sistnevnte åpenbart baerer på mye sinne og bitterhet.
– Det var naturlig å klippe de to fedrene mot hverandre, da de forteller samme historie fra forskjellige ståsteder. Da kommer sårheten i situasjonen godt fram. Det var viktig for meg å få med de pårørende. Jeg er glad for at de hadde lyst til å bli hørt, sier Aarskog.
Han forteller at han selv og resten av produksjonsteamet er blitt tatt godt imot i lokalmiljøet.
– Folk har stilt opp. Det har faktisk hendt at fremmede har kommet bort til meg på gata og begynt å fortelle hvordan de opplevde saken. Noen har til og med begynt å gråte. Det er tydelig at dette er en sak folk aldri blir ferdige med, sier Aarskog.