Farlig når ytringsfriheten knebles
SKOLE: La oss få vaere improviserende og inspirerte laerere, ikke underlagt hemmende kontroll.
Filosof og biskop Aurelius Augustin, som levde på 400- tallet (354-430), skrev: «Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjaerlighet i alt.» I vår tid er dette blitt et yndet sitat, og da saerlig når vi tenker og snakker om ledelse, hva er god ledelse?
Mange typer ledelse
Et nytt skoleår er i gang, og spørsmålet om hva som betinger god ledelse er atter aktuelt. I skolen har vi mange typer ledelse, vi har skoleledelse, personalledelse og klasseledelse, for å nevne noen. Nytt skoleår gir en gylden anledning til å prøve ut Augustin sin tese på disse.
Skolens oppdrag er som kjent gitt i Laereplanverket, i laereplan for de enkelte fag, samt i Opplaeringsloven. Til sammen utgjør disse rammene for laeringsarbeidet. I tillegg har kommunene og den enkelte skole utarbeidet sine egne vedtekter, standarder for drift og oppførsel, hvordan vi helst ser at vi oppfører oss mot hverandre i skolehverdagen. Dette er rammeverket, «det sentrale».
Glemme den enkelte
Når en ser på den samlede massen av dokumenter, lover og forskrifter som utgjør «det sentrale», så er det fort gjort å glemme den enkelte ansattes betydning. Laererens samlede faglige og menneskelige kompetanse er på mange måter avgjørende på utøvelsen av laeringsoppdraget. Hva den enkelte ansatte bringer med seg inn i skolen får betydning. Grad av faglig kunnskap definerer langt på vei hva elevene sitter igjen med av laering. Men også personlige saertrekk som iboende interesse for fag og emner, inspirasjon, dedikasjon, engasjement, variasjon i formidling, evne og grad av improvisasjon, i sum, den faglige og individuelle tilnaermingen til stoffet og undervisningen må sies å vaere av stor betydning. For, god undervisning og klasseledelse er en «samtale» mellom skolens «bestilling» og laererens personlige kvalifikasjoner og saertrekk. Den enkeltes faglige kompetanse, men også mulighet til kreativ frihet, utgjør det sentrale.
God ledelse er hele tiden en kjaerlighetserklaering til denne friheten. Hvordan kan vi møte hverandre med «kjaerlighet i alt»? Kanskje kan vi begynne med å etterspør en større grad av raushet. Verdighet. Det å bli sett for den man er, det man står for, som noe av det viktigste.
Frihet, ikke kontroll
Kanskje det betyr å legge til rette for, å hjelpe hverandre, bidra til at noen lykkes, at de får brukt ressursene sine i fellesskapet, men også til glede for seg selv. Frihet, ikke kontroll. La oss få vaere improviserende og inspirerte laerere, ikke underlagt hemmende kontroll.
Det er farlig når ansattes ytringsfrihet knebles. Eksemplene på hevn-represalier etter varslinger er mange. La oss få slippe kompromitterende prosesser hvor den anklagede felles på bagateller, «det perifere». La oss få slippe alle hersketeknikkene, det smålige.
Det er kort vei fra opplevelsen av å lykkes til å føle mislykkethet. Ja til økt raushet og meningsforskjeller. Ja, til forståelse for at vi er en blandet flokk, som Per Fugelli ville ha sagt.
Stå opp for de ansatte
Det er skolens ansvar å skape trygghet. Trygghet betyr å kunne vokse med en tro på seg selv. Det er jo dette som er «det sentrale». Skolen kan spør: «Hva trenger du av meg for at du (vi) skal lykkes»? Og: «Hva kan jeg (vi) gjøre for at du skal ha det best mulig?» Vi trenger en skole som våger å stå opp for sine ansatte, for våre behov. En slik skole vil skape rom for vekst. Ved å bry seg om den enkelte andres utfordringer, suksesser og motgang, så vil skolen vokse som laerende organisasjon. Det vil bli lagt vekt på det sentrale. Kanskje kan vi da få til, med Augustin sine ord, kjaerlighet i alt.