Harmen på NordJaeren er berettiget
BOMPENGER: Jeg forstår at det er kommentator Harald Birkevold sin jobb å komme opp med vinklinger som danner interessant lesning, men om folkeopprøret mot bomring, under overskriften Game of Trones (24.8.), treffer han heller dårlig til tross for god støtte i janteloven.
For meg virker det som om svaert enkle elementer forklarer hvorfor engasjementet denne gangen er annerledes enn i sakene du nevner. Så enkle at man ikke trenger å vaere kommentator i lokalavisa for å forstå hva som skjer.
I all hovedsak ser jeg tre elementer som må vaere på plass for å skape denne typen engasjement i en slik størrelse. Ingen av dem handler om egosentrisk angst for endringer, i alle fall ikke i noen avgjørende størrelse. La oss kalle dem oppmerksomhet, identitet og berettiget harme.
Oppmerksomhet
For å kunne engasjere seg i en problemstilling må man vaere oppmerksom på den. Nå når bomringen står synlig i døren, og med god hjelp av sosiale, nye og tradisjonelle medier, har denne saken fanget oppmerksomheten til de aller fleste i regionen, for ikke å si nasjonen.
Identitet
Saker og mennesker vi kan identifisere oss med skaper følelser og engasjement. Bomringen rammer så bredt at de aller fleste kjenner mengder av mennesker som rammes i ulik grad. Venner, bekjentskap, slekt og familie. Nesten alle vil ha noen, kanskje til og med mange, i sitt nettverk som kommer i en spesielt vanskelig situasjon som følge av ordningen. I praksis vil det vaere få som ikke føler seg mer eller mindre direkte knyttet til saken og dem som rammes.
Berettiget harme
Som Birkevold er inne på er flate avgifter generelt urettferdige, men bomringen er spesiell, fordi den også oppleves å ramme helt tilfeldig og fullstendig hensynsløst. Det er snakk om betydelige beløp, som uten hensyn til økonomiske eller sosiale forhold, belastes et tilfeldig utvalg av innbyggere basert på lite relevante kombinasjoner av ting som arbeidssted, bosted, arbeidstid, sivil status og alder på barn.
Mange som engasjerer seg i egne barn eller samfunnet for øvrig, det vaere seg natteravner, speiderledere eller dirigenter i skolekorps, belønnes med en ekstra avgift. I motsetning til de fleste andre flate avgifter er det ingen åpenbar sammenheng mellom betaling og mottatt vare eller tjeneste. I sum kan bomringene ikke beskrives som noe annet enn blodig urettferdige, og som en konsekvens av ordningen er regionens kollektive rettferdighetssans blitt krenket.
Snakket for døve ører
Når vi som nasjon er flasket opp på stolte demokratiske prinsipper, hjelper det overhodet ikke at et tydelig demonstrert flertall blir så godt som ignorert av dem som er ment å vaere folkets representanter og valgte ledere. De mange som har tatt til ord eller handling har snakket for døve ører og opplever nå at de nå er personlig krenket. Saerlig mer berettiget harme skal du lete lenge etter i et spørsmål om saeravgift.
Nå når dette er avklart, vil jeg tillate meg å foreslå helt andre, langt mer interessante vinklinger på denne saken. Det folket i regionen trenger nå er en kommentator som kan stille de vanskelige spørsmålene og spekulere over de uforståelige tingene. Hva er det, for eksempel, som gjør at Høyre tviholder på et vedtak som er så tydelig uønsket av knappe 80 prosent av partiets egne velgere? Hvordan har det seg at Ap, som har langt mindre motstand i egen velgermasse, er de første til å gå flertallet i møte? Hvorfor øker vi ikke bare trafikkforsikringsavgiften om vi trenger mer penger til vei? Hvorfor trenger vi egentlig verdens tøffeste bus-way i en av verdens minste storbyer?
Trenger svar
Det er mangt som kan belyses og mange spørsmål som trenger svar i denne saken. Hvorvidt kjaerkomment engasjement mot åpenbar urettferdighet egentlig bunner i befolkningens egoistiske natur og manglende evne til omstilling, er ikke et av dem.