Makten er et annet sted
SØNDAGSTANKER: «Jobben medfører mye ansvar, men lite makt!» Høres det fristende ut?
Neppe umiddelbart. Mest mulig makt, minst mulig ansvar er tidens mantra. Makt gir frihet, myndighet og muligheter. Ansvar betyr begrensninger, forpliktelser og hardt arbeid.
Ofte kobles ansvar og makt sammen. I arbeidslivet har ansvarlig leder som regel også makt og maktmidler. Hjemme hos oss har kona mest makt (min påstand) men så tar hun også mest ansvar (konas påstand - men ok, da).
Men makt og ansvar følger hverandre ikke alltid. På vingårdssøndag sammenlikner Jesus apostlene med arbeidere og advarer mot både overdrevne maktambisjoner og mot latskap og ansvarsfraskrivelse. Ansvar må de ta, men makten er et annet sted.
Livet i havgapet
I sommer besøkte jeg mormors barndomshjem. På en forblåst strand på yttersiden av en massiv fjellvegg ved Stadthavet levde oldemor og oldefar med ti barn. Den naermeste bygda lå innaskjaers, en strabasiøs dagstur unna. Skulle de handle varer eller på konfirmasjonsundervisning, klatret de over fjellet eller stålsatte seg for en risikabel båttur rundt skarpe klipper og skjaer i Atlanterhavsdønningene. Da oldefar reiste på fiske var det med høy risiko. Havet ga og havet tok. Men til havs måtte han, med ansvar for kone og ti barn.
Ansvaret for familien var tyngende for mine oldeforeldre, men maktmidlene få i møte med naturkreftene og menneskesinnets irrganger. Makten lå et annet sted. Det var livsvilkårene der ute i det ytterste havgapet for hundre år siden.
Våre livsvilkår
Sånn er livsvilkårene også for oss i dag. Men i vår teknologiske og materialistiske iver, risikerer vi å bli grepet av stormannsgalskap og glemme at makten ikke er vår. Vi har ansvaret for, men ikke makten over menneskelivet, over andre mennesker, over jordkloden og naturen. Det er et viktig premiss i møte med etiske dilemmaer og gråsoner, for eksempel omkring bioteknologi, menneskelivets begynnelse og slutt, globalisering, menneskerettigheter eller miljøutfordringer.
Den motsatte avgrunnen er like farlig. At vi i erkjennelsen av vår mangel på makt, også fraskriver oss alt ansvar, blir likegyldige og lar verden seile sin egen sjø i en alt for liten plastbåt i Middelhavsnatten, i et alt for varmt polhav eller i et samfunn som driver retningsløst omkring på søken etter både stø kurs og solide ankerfester.
Hvor er makten?
Ansvaret er vårt, makten er et annet sted. Er den hos Gud? Mens vindkastene ulte og sykdom herjet, holdt oldefar hver kveld husandakt for familien ved et blafrende stearinlys. Var det noe de erfarte, så var det at heller ikke den allmektige Gud Fader var noen garantist mot livets og naturens herjinger.
Likevel leste de om Jesus som stiller stormen, helbreder syke og metter den sultne, og la sin tro, sine håp og sine liv i Hans hender før de gikk til ro om kvelden og hvilte ut før en ny ansvarsfull
arbeidsdag.
Et annet arbeidsideal
Å vaere en ydmyk arbeider med stort ansvar og lite makt er neppe et ideal i dagens arbeidsliv. Men som livsholdning og som Jesu disippel er det et godt utgangspunkt. Kollegene er dessuten mange, fellesskapet godt og sjefen full av kjaerlighet og nåde. God vingårdssøndag!