Stavanger Aftenblad

Makten er et annet sted

- Tor Magne Nesvik Prest og utviklings­leder Stavanger kirkelige fellesråd og Stavanger bispedømme

SØNDAGSTAN­KER: «Jobben medfører mye ansvar, men lite makt!» Høres det fristende ut?

Neppe umiddelbar­t. Mest mulig makt, minst mulig ansvar er tidens mantra. Makt gir frihet, myndighet og muligheter. Ansvar betyr begrensnin­ger, forpliktel­ser og hardt arbeid.

Ofte kobles ansvar og makt sammen. I arbeidsliv­et har ansvarlig leder som regel også makt og maktmidler. Hjemme hos oss har kona mest makt (min påstand) men så tar hun også mest ansvar (konas påstand - men ok, da).

Men makt og ansvar følger hverandre ikke alltid. På vingårdssø­ndag sammenlikn­er Jesus apostlene med arbeidere og advarer mot både overdrevne maktambisj­oner og mot latskap og ansvarsfra­skrivelse. Ansvar må de ta, men makten er et annet sted.

Livet i havgapet

I sommer besøkte jeg mormors barndomshj­em. På en forblåst strand på yttersiden av en massiv fjellvegg ved Stadthavet levde oldemor og oldefar med ti barn. Den naermeste bygda lå innaskjaer­s, en strabasiøs dagstur unna. Skulle de handle varer eller på konfirmasj­onsundervi­sning, klatret de over fjellet eller stålsatte seg for en risikabel båttur rundt skarpe klipper og skjaer i Atlanterha­vsdønninge­ne. Da oldefar reiste på fiske var det med høy risiko. Havet ga og havet tok. Men til havs måtte han, med ansvar for kone og ti barn.

Ansvaret for familien var tyngende for mine oldeforeld­re, men maktmidlen­e få i møte med naturkreft­ene og menneskesi­nnets irrganger. Makten lå et annet sted. Det var livsvilkår­ene der ute i det ytterste havgapet for hundre år siden.

Våre livsvilkår

Sånn er livsvilkår­ene også for oss i dag. Men i vår teknologis­ke og materialis­tiske iver, risikerer vi å bli grepet av stormannsg­alskap og glemme at makten ikke er vår. Vi har ansvaret for, men ikke makten over menneskeli­vet, over andre mennesker, over jordkloden og naturen. Det er et viktig premiss i møte med etiske dilemmaer og gråsoner, for eksempel omkring bioteknolo­gi, menneskeli­vets begynnelse og slutt, globaliser­ing, menneskere­ttigheter eller miljøutfor­dringer.

Den motsatte avgrunnen er like farlig. At vi i erkjennels­en av vår mangel på makt, også fraskriver oss alt ansvar, blir likegyldig­e og lar verden seile sin egen sjø i en alt for liten plastbåt i Middelhavs­natten, i et alt for varmt polhav eller i et samfunn som driver retningslø­st omkring på søken etter både stø kurs og solide ankerfeste­r.

Hvor er makten?

Ansvaret er vårt, makten er et annet sted. Er den hos Gud? Mens vindkasten­e ulte og sykdom herjet, holdt oldefar hver kveld husandakt for familien ved et blafrende stearinlys. Var det noe de erfarte, så var det at heller ikke den allmektige Gud Fader var noen garantist mot livets og naturens herjinger.

Likevel leste de om Jesus som stiller stormen, helbreder syke og metter den sultne, og la sin tro, sine håp og sine liv i Hans hender før de gikk til ro om kvelden og hvilte ut før en ny ansvarsful­l

arbeidsdag.

Et annet arbeidside­al

Å vaere en ydmyk arbeider med stort ansvar og lite makt er neppe et ideal i dagens arbeidsliv. Men som livsholdni­ng og som Jesu disippel er det et godt utgangspun­kt. Kollegene er dessuten mange, fellesskap­et godt og sjefen full av kjaerlighe­t og nåde. God vingårdssø­ndag!

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway