To gasslekkasjer for Lyse i år
SOLA: To ganger siste år har det gått hull på Lyses gassledning på Nord-Jaeren. Torfinn Ingeborgrud (MDG) stiller spørsmål om sikkerheten er godt nok ivaretatt.
Sist uke ble 65 beboere ved Tanangerveien på Sola evakuert da giftig metangass lekket ut fra Lyses ledning etter et arbeidsuhell.
To arbeidere ble sendt til legesjekk ved SUS etter å ha blitt eksponert for gassen, men var tilbake på jobb dagen etter.
Det var en feilboring ved arbeid på en ny støyskjerm som punkterte Lyses nedgravde gassrør, slik at giftig metan, såkalt naturgass, strømmet ut. I tillegg til evakueringen, måtte en trafikkert vei stenge i en periode.
Heldigvis unngikk en at gassen som strømmet ut, ble antent.
60 mil
I mai var det et liknende uhell på i Hoveveien i Sandnes.
Torfinn Ingeborgrud (MDG) ber nå rådmannen i Stavanger legge fram en sak i formannskapet om sikkerheten er godt nok ivaretatt langs den 60 mil lange gassledningen som slynger seg gjennom svaert så tettbygde strøk.
–Ledningen går kloss i nye Lervig sykehjem. Finnes det evakueringsplaner for sykehjemmene? Hvordan vil en tilsvarende ulykke kunne utvikle seg hvis ulykken skjer i et boligområde og det er vindstille, eller hvis gassen som strømmer ut, blir antent, spør Ingeborgrud, som også lurer på hvor store årlige lekkasjer Lyse regner med å ha i nettet sitt.
– Skal ikke skje Administrerende direktør Audun Aspelund i Lyse Neo sier at svaret på det siste spørsmålet er absolutt null, og at selskapet ser svaert alvorlig på at det har vaert to slike hendelser i løpet av det siste året. Ledningen ligger nedgravd med en overdekning på mellom 80 og 100 centimeter.
– Hver eneste gang noe slikt skjer, betyr det at det har vaert svikt i rutinene, noe vi evaluerer grundig hver eneste gang, sier Aspelund.
– Hvor stort er skadepotensialet ved denne type lekkasjer?
–Det er ikke som i Nordsjøen rør med veldig høyt trykk. På vårt mellomtrykknett, der dette skjedde, er trykket maksimalt 10 bar, men på sommertid er det nede i 6,5 bar. Et vanlig bildekk har et trykk på om lag 4 bar. Denne typen naturgass er lettere enn luft. Derfor vil den aldri legge seg som et teppe rundt bebyggelsen. Den vil stige opp og ut i atmosfaeren, svarer direktøren.
– Det er riktig at den betegnes som en giftig gass, men ikke så giftig at den er farlig å puste inn. Det anbefales likevel en legesjekk, men da bare for dem som er blitt direkte eksponert. Det en er redd for i slike situasjoner, er en antenning av gasstrømmen. Det skjer sjelden, fordi en antenning bare kan skje når det er et spesielt blandingsforhold mellom gass og luft, sier Aspelund.
Eksploderer ikke
– Vil det da bli en eksplosjon?
– Nei. Det vil oppstå en såkalt jetbrann på bruddstedet, en brann i en vifteform 5–10 meter høy. En slik brann vil vaere godt synlig, men forholdsvis lokal. Så lenge dette skjer i friluft, er det ingen eksplosjonsfare, men vi ønsker selvfølgelig ikke at dette skjer, uansett.
Ifølge Aspelund har ledningsnettet en rekke ventiler. Når det oppstår en lekkasje, stenges ventilene på hver side av bruddstedet. Før man kan reparere ledningen må gassrøret mellom de to ventilene få tømme seg. Ved lekkasjen i Sola sist uke tok dette en drøy time.
Det forsvant ut om lag 4800 kubikkmeter gass denne gangen. Det tilsvarer energibruket for to eneboliger i ett år. Det har vaert 11 lekkasjer med over 1000 kubikkmeter gass siden gassnettet ble satt i drift. Dette inkluderer også lekkasjer fra tilhørende anlegg og ikke kun gassrør, opplyser Lyse.
Det er riktig at den betegnes som en giftig gass, men ikke så giftig at den er farlig å puste inn.
Audun Aspelund, direktør i Lyse Neo