Sokkelen den beste «treningsarena» for framtidens teknologisamfunn
KRONIKK: Norsk olje- og gassindustri kan bli Norges «innovasjonsmotor» gjennom utvikling av kompetanse og teknologi. Fikser vi olje og gass, fikser vi andre sektorer også.
Olje- og gassressurser som kan utvinnes på norsk kontinentalsokkel, er totalt estimert til ca 100 milliarder fat oljeekvivalenter, etter Oljedirektoratets (OD) beregninger. Etter 50 års virksomhet sier OD at vi har produsert ca 45 prosent av petroleumsressursene. Det gjenstår da ca 55 milliarder fat oljeekvivalenter.
Men OD sier også at det er 10 prosent sannsynlighet for at det er minst ca. 70 milliarder fat oljeekvivalenter som gjenstår. Dette er en opsjon vi bør ta med i planleggingen, på samme måte som myndighetene i sin tid sikret opsjonen for Troll olje.
Ny teknologi må til
Hvordan sikrer vi forvaltning av de resterende petroleumsressursene? Selv ved en overgang til nullutslippsamfunnet uten forbruk av hydrokarboner, forventes olje og gass i svaert mange år framover å vaere en hovedkilde til energi for å ivareta energietterspørsel i voksende økonomier i India, Kina og Afrika og i OECD-landene. Etterspørselen etter hydrokarboner i verden reduseres ikke ved at Norge stopper produksjonen på norsk kontinentalsokkel. Vårt bidrag bør vaere å levere ressurser med relativt sett minst CO²-avtrykk.
De resterende olje- og gassressursene på norsk sokkel er av en helt annen vanskelighetsgrad enn tidligere. Ressursene i hvert funn er vesentlig mindre (ned til én hundredel), mer komplekse og vanskeligere å finne. Dette betyr at kompetanse og teknologi kommer til å spille en mye større rolle framover dersom vi skal klare å utvinne disse ressursene sikkert, økonomisk og med minst mulig CO²-fotavtrykk.
Stor overføringsverdi
Norsk olje- og gassindustri framover kan bli Norges «innovasjonsmotor» gjennom utvikling av kompetanse og teknologi som kan brukes innen mange andre sektorer i samfunnet, samtidig med sikring av olje- og gassvirksomheten. Olje- og gass-industrien har prosjektene hvor ny teknologi og kompetanse trengs, og den disponerer ressursene for å utvikle dem.
Fikser vi olje og gass, fikser vi andre sektorer også. Dersom vi skal bli verdensledende innen bruk av digitale løsninger med automasjon, autonomi, kunstig intelligens og maskinlaering, må vi ha gode, utfordrende og komplekse oppgaver å jobbe med. Olje- og gassindustrien har dette i alle sine prosjekter. Digitalisering er også nøkkelen til økonomisk lønnsomhet på norsk sokkel.
Vi snakker om digitalisering og automasjon for komplekse systemer på dypt vann (kanskje 1000 m eller mer) hvor olje- og gassreservoarene befinner seg videre ca. 3 km nede i undergrunnen og dekker meget store arealer. Ressursene skal knyttes til anleggene på havets bunn eller til plattformer ved mange brønner for produksjon eller injeksjon. Dette totale systemet kan vi automatisere og støtte med avanserte algoritmer og digitale løsninger for å sikre god drift, høy sikkerhet og lavt CO²-avtrykk.
Digitale løsninger vil kreve helt unik kompetanse, teknologi-utvikling og innovasjon som er i klasse med utfordringene innen romfart, medisin, flyindustri og autonome biler. En må kople mange forskjellige fagområder sammen med petroleumsfagene for å løse dette. Dersom en jobber med slik teknologiutvikling innen olje og gass, vil en posisjonere seg for å kunne bruke dette i andre industrier. Det finnes ikke en bedre «treningsarena» i Norge for utvikling av digitalisering enn vår egen olje- og gassvirksomhet. Videre åpner det for internasjonalt samarbeid.
For få søkere
Norge er i ferd med å få kompetansemangel på nye ingeniører innen de klassiske petroleumsfagene geologi, seismikk, boring og brønn, reservoarteknologi og produksjon. Dette skjer samtidig som den eldre og erfarne generasjonen går over til pensjonstilvaerelsen. Universitetene har hatt underskudd på søkere de siste fire årene. Allerede nå vil denne nedgangen i antall søkere føre til stor mangel på nyutdannede petroleumsingeniører framover. Dette kan gå på bekostning av verdiene og sikkerheten på sokkelen.
NTNU etablerer i samarbeid med oljeindustrien i disse dager 40 doktorgrad-stillinger (PhD) for innovasjon av digitale løsninger for olje og gass med integrasjon av petroleumsfag, automasjon, autonomi, IT og cyber-security for å løse de nye kompliserte oppgavene. 15–20 professorer og over 200 masterstudenter fra mange forskjellige institutter knyttes til dette innovasjonsmiljøet og de neste tre–fire årene. Målet er innovasjon for nye løsninger og utdanning av neste generasjon digitale petroleumsingeniører.
Dersom vi skal sikre utvinning av olje- og gassressursene på en forsvarlig, sikker og miljømessig akseptabel måte, krever dette prioritering av olje- og gassektoren innen forskning, utdanning og i samfunnet.