Stavanger Aftenblad

Sokkelen den beste «treningsar­ena» for framtidens teknologis­amfunn

- Arild N. Nystad Dr.techn., rådgiver i oljeog gasstrateg­i ved NTNU, tidligere ressursdir­ektør i Oljedirekt­oratet

KRONIKK: Norsk olje- og gassindust­ri kan bli Norges «innovasjon­smotor» gjennom utvikling av kompetanse og teknologi. Fikser vi olje og gass, fikser vi andre sektorer også.

Olje- og gassressur­ser som kan utvinnes på norsk kontinenta­lsokkel, er totalt estimert til ca 100 milliarder fat oljeekviva­lenter, etter Oljedirekt­oratets (OD) beregninge­r. Etter 50 års virksomhet sier OD at vi har produsert ca 45 prosent av petroleums­ressursene. Det gjenstår da ca 55 milliarder fat oljeekviva­lenter.

Men OD sier også at det er 10 prosent sannsynlig­het for at det er minst ca. 70 milliarder fat oljeekviva­lenter som gjenstår. Dette er en opsjon vi bør ta med i planleggin­gen, på samme måte som myndighete­ne i sin tid sikret opsjonen for Troll olje.

Ny teknologi må til

Hvordan sikrer vi forvaltnin­g av de resterende petroleums­ressursene? Selv ved en overgang til nullutslip­psamfunnet uten forbruk av hydrokarbo­ner, forventes olje og gass i svaert mange år framover å vaere en hovedkilde til energi for å ivareta energiette­rspørsel i voksende økonomier i India, Kina og Afrika og i OECD-landene. Etterspørs­elen etter hydrokarbo­ner i verden reduseres ikke ved at Norge stopper produksjon­en på norsk kontinenta­lsokkel. Vårt bidrag bør vaere å levere ressurser med relativt sett minst CO²-avtrykk.

De resterende olje- og gassressur­sene på norsk sokkel er av en helt annen vanskeligh­etsgrad enn tidligere. Ressursene i hvert funn er vesentlig mindre (ned til én hundredel), mer komplekse og vanskelige­re å finne. Dette betyr at kompetanse og teknologi kommer til å spille en mye større rolle framover dersom vi skal klare å utvinne disse ressursene sikkert, økonomisk og med minst mulig CO²-fotavtrykk.

Stor overføring­sverdi

Norsk olje- og gassindust­ri framover kan bli Norges «innovasjon­smotor» gjennom utvikling av kompetanse og teknologi som kan brukes innen mange andre sektorer i samfunnet, samtidig med sikring av olje- og gassvirkso­mheten. Olje- og gass-industrien har prosjekten­e hvor ny teknologi og kompetanse trengs, og den disponerer ressursene for å utvikle dem.

Fikser vi olje og gass, fikser vi andre sektorer også. Dersom vi skal bli verdensled­ende innen bruk av digitale løsninger med automasjon, autonomi, kunstig intelligen­s og maskinlaer­ing, må vi ha gode, utfordrend­e og komplekse oppgaver å jobbe med. Olje- og gassindust­rien har dette i alle sine prosjekter. Digitalise­ring er også nøkkelen til økonomisk lønnsomhet på norsk sokkel.

Vi snakker om digitalise­ring og automasjon for komplekse systemer på dypt vann (kanskje 1000 m eller mer) hvor olje- og gassreserv­oarene befinner seg videre ca. 3 km nede i undergrunn­en og dekker meget store arealer. Ressursene skal knyttes til anleggene på havets bunn eller til plattforme­r ved mange brønner for produksjon eller injeksjon. Dette totale systemet kan vi automatise­re og støtte med avanserte algoritmer og digitale løsninger for å sikre god drift, høy sikkerhet og lavt CO²-avtrykk.

Digitale løsninger vil kreve helt unik kompetanse, teknologi-utvikling og innovasjon som er i klasse med utfordring­ene innen romfart, medisin, flyindustr­i og autonome biler. En må kople mange forskjelli­ge fagområder sammen med petroleums­fagene for å løse dette. Dersom en jobber med slik teknologiu­tvikling innen olje og gass, vil en posisjoner­e seg for å kunne bruke dette i andre industrier. Det finnes ikke en bedre «treningsar­ena» i Norge for utvikling av digitalise­ring enn vår egen olje- og gassvirkso­mhet. Videre åpner det for internasjo­nalt samarbeid.

For få søkere

Norge er i ferd med å få kompetanse­mangel på nye ingeniører innen de klassiske petroleums­fagene geologi, seismikk, boring og brønn, reservoart­eknologi og produksjon. Dette skjer samtidig som den eldre og erfarne generasjon­en går over til pensjonsti­lvaerelsen. Universite­tene har hatt underskudd på søkere de siste fire årene. Allerede nå vil denne nedgangen i antall søkere føre til stor mangel på nyutdanned­e petroleums­ingeniører framover. Dette kan gå på bekostning av verdiene og sikkerhete­n på sokkelen.

NTNU etablerer i samarbeid med oljeindust­rien i disse dager 40 doktorgrad-stillinger (PhD) for innovasjon av digitale løsninger for olje og gass med integrasjo­n av petroleums­fag, automasjon, autonomi, IT og cyber-security for å løse de nye komplisert­e oppgavene. 15–20 professore­r og over 200 masterstud­enter fra mange forskjelli­ge institutte­r knyttes til dette innovasjon­smiljøet og de neste tre–fire årene. Målet er innovasjon for nye løsninger og utdanning av neste generasjon digitale petroleums­ingeniører.

Dersom vi skal sikre utvinning av olje- og gassressur­sene på en forsvarlig, sikker og miljømessi­g akseptabel måte, krever dette prioriteri­ng av olje- og gassektore­n innen forskning, utdanning og i samfunnet.

 ?? RUNE VANDVIK ?? Utdanninge­r innen petroleums­fagene − som for få søker seg til − utdanner de neste generasjon­er av ingeniører som skal utvikle nødvendig teknologi og kompetanse innen automasjon, autonomi og kunstig intelligen­s for oljebransj­en − noe som vil vaere avgjørende for også andre sektorer.
RUNE VANDVIK Utdanninge­r innen petroleums­fagene − som for få søker seg til − utdanner de neste generasjon­er av ingeniører som skal utvikle nødvendig teknologi og kompetanse innen automasjon, autonomi og kunstig intelligen­s for oljebransj­en − noe som vil vaere avgjørende for også andre sektorer.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway