Bønder frustrert over krisepakke
SANDNES: Fortvilte og frustrerte bønder mener at det er urettferdig at kommunegrenser skal avgjøre om de får ekstra erstatning eller ikke når hele fylket har vaert rammet av tørke.
– For meg ser det ut som om noen har kastet dartpiler på kartet av Rogaland for å bestemme hvem som får erstatning. En av pilene har truffet «bullseye» i Strand, midt i fylket, mens de fem andre pilene har truffet litt lavt i sørfylket. Det går ikke an å trekke opp grensene på den måten, og det opprører meg, sier sauebonden Mikal Nordbø til Aftenbladet.
Avskjedspresangen fra avtroppende landbruksminister Jon Georg Dale var en krisepakke til 525 millioner kroner. Men selv om både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enige med staten om innholdet, er det slett ikke alle bønder som nyter godt av alle de ekstra millionene som er lagt på bordet.
I Rogaland er det bare bønder i seks kommuner som får ekstra krisepenger selv om bønder over hele fylket har opplevd at beiteområdene har vaert gule og brune av tørke.
– Det er en dårlig følelse som bonde når man har 750 dyr på brunsvidde beiter som ser på deg og lurer på om du har mat til de, sier Nordbø.
For å bøte på den tørre sommeren har han pøst på med kraftfôr, og så langt har han brukt rundt 75.000 kroner ekstra for å fore fram rundt 500 lam til slakt.
Normalt ville han slått over tredjeslåtten og latt sauer og lam spise seg feite av graset som endelig har blitt grønt. Men i år en han helt nødt til å slå for å få mest mulig grovfôr i hus til vinteren. Med en god tredjeslått håper han å klare halvparten av et normalår.
– Jeg er glad for at kolleger i andre kommuner får erstatning. Men denne krisepakken skulle deles ut til de som var tøffest rammet av tørke, og da blir det helt feil at noen kommuner i Rogaland blir plukket ut, sier Nordbø.
For to år siden bygde han nytt sauehus i tre til to millioner kroner, og han ville heller ha snakket om det positive med å vaere bonde og det å drive sin egen gård.
I stedet veksler følelsene mellom sur, sint, rasende, frustrert, oppgitt og resignert, og ordet krisepakke er som å trykke på en knapp som får ham til å snakke engasjert med hele kroppen. Ordene fosser ut av munnen som kuler fra et automatvåpen i en pågående skuddveksling, og han veksler mellom å fekte aktivt med armene for å forklare og å riste oppgitt på hodet i resignasjon.
Går glipp av 40.000 kroner Alle bønder kan søke erstatning for avlingssvikt uansett hvor de bor og både erstatningsbeløpet og erstatningstaket har økt, men det gis ikke erstatning for kulturbeiter, og i Rogaland er det bare bønder i Sokndal, Lund, Eigersund, Bjerkreim, Gjesdal og Strand som får ekstra krisepenger per dyr som spiser grovfôr.
– Krisepakken har ikke bare en økonomisk side. Den har også en følelsesmessig. Her har vi stått gjennom den verste tørkesommeren vi noen gang har opplevd, og så får vi ingen erkjennelse for det verken fra staten eller våre egne sentrale bondeorganisasjoner. Vi blir rett og slett fraranet en krisepakke som om vi ikke har opplevd noen tørke, sier Norbø.
Selv går han glipp av rundt 40.000 i krisepenger. Det ville langt fra dekket tapet og ekstrautgiftene han har hatt på grunn av den tørre sommeren, men det ville vaert både et økonomisk og følelsesmessig plaster på såret.
Forklaringen på at bønder i noen kommuner i Rogaland får ekstra husdyrtilskudd på grunn av tørke, mens andre ikke får, er at de seks kommunen tilhører en annen arealsone for tilskudd enn de andre.
– Det er ingen nedbørsmålinger som ligger til grunn, og tørken rammer ikke mindre om du er i en annen tilskuddssone, sier leder Morten Oseland i Sandnes og Jaeren Bonde- og Småbrukarlag.
Han har fått mange telefoner frustrerte bønder. – Det er ingen logikk i det, og det er påfallende at mange av kommunene med mest husdyr er utelatt fra pakken. Staten sparer mye penger på å utelate de med mest dyr, sier nestleder Eldar Melbøe Kyllesø.
Forstår frustrasjonen
Leder Marit Epletveit i Rogaland Bondelag sier at målet med krisepakken var å treffe de som var hardest rammet og påpeker at den treffer bøndene på Østlandet som fortsatt opplever tørke og nesten ikke har fått nedbør.
Her i Rogaland er det fortsatt håp om en god tredjeslått for mange, og det kan redde noe av den tørre sommeren, sier Epletveit.
Men hun forstår frustrasjonen fra bønder som opplever at den er urettferdig.
– Jeg forstår veldig godt at pakken oppleves som urettferdig for de som bor i grenseland og ser over til naboen som får erstatning, mens de selv ikke får noe. Det har ikke regnet noe mer i Sandnes enn det har i Gjesdal, og mange vil stille spørsmål om hvorfor de ikke er med. Et sted må grensen gå, men jeg var overrasket over hvem som får og ikke får. Det handler om arealsoner som vi bruker i andre sammenhenger, og nå ble disse lagt til grunn for å få til en rask saksbehandling. Det at vi ikke fikk til en individuell behandling og erstatning på beite er beklagelig og er ting vi må jobbe med fram mot neste forhandling, sier Epletveit.