Fri som en sommerfugl

SØNDAGSTANKER: For 36 år siden tok jeg et radikalt valg. Jeg brøt opp fra gode venner, spennende jobb, fantastisk natur.

Tilsynelatende hadde jeg det helt topp, men inne i meg vokste det frem en følelse av å vaere i et ingenmannsland. Jeg hadde på en måte mistet fotfestet. Troen min, som jeg trodde var solid grunnfestet, ble gradvis til et spørsmål om det virkelig fantes en Gud. Jeg bestemte meg for å studere kristendom et år. Gud skulle få et års mulighet til å vise seg for meg. Jeg forlot sykepleierjobben i Hammerfest og flyttet til Oslo for å gå på Norsk Diakonihøyskole.

Hjelpeløs

Der skjedde det noe viktig med meg i møte med akkurat denne bibelteksten, om Marta og Maria. Jeg var en typisk gjører. Jeg visste jo helt fra jeg var liten at jeg skulle bli sykepleier. Jeg ville hjelpe folk til å få et bedre liv. Det som førte til min livskrise var at jeg ble hjelpeløs når døden kom, brått og brutalt, i mine hender. Unge mennesker. Etterpå satt jeg ansikt til ansikt med pårørende. Vi, som sykehus, gjorde alt som stod i vår makt. Likevel, livet stod ikke til å redde. I min hjelpeløshet kom nye tanker til meg. Hvor ble det av den mektige Guden jeg trodde på. Fantes det i det hele tatt en Gud? Gjennom denne bibelteksten fikk jeg et møte med hjelperen i meg. Den hjelpeløse hjelperen fikk behov for å sette seg ned ved Jesu føtter, sammen med Maria. Jeg hadde noe å laere. Noe som var viktigere enn å gjøre. Ja, ikke bare viktigere. Jesus selv sa det slik: «Men ett er nødvendig». Her kunne jeg finne nøkkelen til det mest grunnleggende i livet, tenkte jeg.

Sommerfuglen

Jeg liker å tenke i bilder. Det hjelper meg til å forstå livet mitt i et større perspektiv. Sommerfuglen er et godt eksempel for meg. Jeg elsker sommerfugler. De er for meg symbolet på frihet. Utviklingen fra en larve i kokongen til den frie sommerfuglen. Den sprenger seg ut med en enorm indre kraft. En vaeske fra magen fyller årene i vingene. Fra larve til sommerfugl, det er jo å skifte identitet. Jesus snakker om å bli født på ny. Det handler egentlig om å komme i sitt rette element. Om å leve i relasjon med Gud, vår skaper. Og nøkkelen til denne relasjonen er Jesus, som åpnet opp igjen den brutte relasjonen mellom Gud og mennesker. Jesus visste hvem Han var og hvorfor Han kom til jorden. Han ønsket å bygge relasjon med både Marta og Maria. Det er jo ikke feil og servere mat, men der og da ville Jesus formidle til Marta, og alle oss andre, til alle tider, at Han ønsker en relasjon til hver enkelt av oss. Han ønsker å ta bolig i oss. Fundamentet er ikke hva vi gjør, men at vi får styrken fra Ham. Her starter frigjøringsprosessen.

Befriende

Jeg har gradvis fått erfare dette livsviktige: Når jeg starter dagen med en stille stund sammen med Jesus får jeg styrke som gjør meg i stand til å møte det som dagen bringer. De fleste av oss har vel fått erfare at livet ikke er noen dans på roser. Jeg, en verdensmester i å bekymre meg, er blitt helt avhengig av disse stundene. Jeg opplever at Jesus har gitt meg en ny retningssans. Det er befriende å feste blikket på Jesus. Han som aldri anklager eller kritiserer meg. Derimot kom Han til jorden for å berge meg, inn i relasjonen med Gud igjen. Slik får jeg kontakt med hva jeg er skapt til å skape. Og jeg merker en forskjell i møte med andre. Før kunne andres gaver og utrustning virke truende, nå opplever jeg at ulikheter blir en berikelse. Ja, befriende, rett og slett. Jeg kan møte mitt eget liv og andres liv uten å tenke på prestasjon. Og jeg kan møte andres smerte og lidelse ved å vaere sammen med dem i det vonde. Jeg trenger ikke å si og gjøre så mye, men heller lytte. Her ligger noe dypt befriende. Fly, sommerfugl. Fly!

Har DU kommet deg ut av kokongen?