Stavanger Aftenblad

Trumps dommer får jobben

- Gunnar Grendstad Professor i sammenlign­ende politikk, UiB

GJESTEKOMM­ENTAR: Dommerutne­vnelser i USA er som penger i banken. De gir renter i lang tid.

Når Senatet i Kongressen tirsdag starter høringene av Brett Kavanaugh, Trumps kandidat til det ledige vervet i Høyesteret­t, er det en ny seier for det tålmodige og systematis­ke arbeidet for å befolke domstolene med konservati­ve dommere som sakte, men sikkert vil dytte USA lenger til høyre i politikken.

Etter alle solemerker, og i god tid før kongressva­lget i november, vil Senatet godkjenne denne saerdeles godt kvalifiser­te, konservati­ve dommeren. Med utnevnelse på livstid forventer arkitekten­e bak Kavanaughs kandidatur at han som høyesteret­tsdommer vil fortsette å avgjøre juridiske og politiske stridsspør­smål langs den konservati­ve ideologisk­e linjen han har fulgt i sin juridiske karriere. I så fall kan Obamas helserefor­m falle og retten til fri abort bli innskrenke­t.

Arkitekten­e

Helt siden 1980-tallet har konservati­ve miljøer i USA skjønt at for å sette et varig stempel på amerikansk politikk, er det overmåte viktig å utnevne unge konservati­ve dommere til domstolene. Over en livslang karriere kan dommerne avgjøre mange viktige politiske spørsmål. The Federalist Society har siden 1982 dyrket fram konservati­ve jurister gjennom et landsomfat­tende nettverk av juss-studenter, advokater, dommere og akademiker­e. Organisasj­onen finner juridiske talenter, utvikler, trener og tester dem på samme måte som de øverste fotballklu­bbene driver fram talenter som ikke bare en gang skal spille på toppnivå, men også hjelpe til å hente hjem de største trofeene. Da President Trump under valgkampen i 2016 ble spurt om hvilke type dommere han ville utnevne til Høyesteret­t, leverte han to lister som han hadde fått i hendene av The Federalist Society.

Bak all mediestøye­n som følger President Trump, er utnevning av dommere det området der han i stillhet har hatt størst suksess. Ingen president i nyere tid kan så langt inn i presidentp­erioden vise til så mange utnevninge­r til føderale ankedomsto­ler som Trump. Det skyldes ikke minst det systematis­ke arbeidet presidente­ns sjefadvoka­t i Det hvite hus, Donald McGahn, har gjort. McGahn er et strategisk bindeledd. Han får anbefaling­er fra The Federalist Society, koordinere­r med Trump, og sender kandidaten­e til Senatet, der bordet er duket og dekket.

Brannmuren­e har falt

Dragkampen mellom partiene om utnevninge­r av føderale dommere spisset seg for alvor til under Obamas presidentp­eriode. I 2013, mens Demokraten­e fortsatt hadde knapt flertall i Senatet, fjernet de brannmuren for godkjennin­g av dommere til første og andre instans fra en supermajor­itet på 60 stemmer til simpelt flertall på 51 stemmer. Slik omgikk demokraten og senatslede­ren Harry Reid republikan­ernes hyppige nedstemmin­g av Obamas kandidater.

Da republikan­erne fikk flertall i Senatet i 2014, var rollene snudd. Obama kom ingen vei med sine nominasjon­er. Flere dommerstil­linger ble stående tomme. Da den konservati­ve høyesteret­tsdommeren Antonin Scalia overrasken­de døde i februar 2016, og Obama kort tid etter fulgte Grunnloven­s instruks og nominerte Merrick Garland til den ledige stillingen, tok den republikan­ske majoritets­lederen Mitch McConnell midt i valgkampen en pokersjans­e. Han sa at det var den neste presidente­n som skulle nominere den nye høyesteret­tsdommeren. Avkledd alle hule høflighets­fraser var McConnells pokersjans­e et kynisk grep som nesten stjal pusten fra folk.

Så da Trump ble innsatt som president i januar 2017, stod det republikan­ske flertallet i Senatet klar. De tomme dommerstil­lingene som hadde hopet seg opp de siste to årene, ble fylt i raskt tempo etter som McGahn sendte over kandidatfo­rslagene. Og da Trump i fjor innkassert­e valggevins­ten som McConnell hadde sikret og nominerte Neil Gorsuch til den ledige dommerstil­lingen i Høyesteret­t, sørget samtidig McConnell for at den siste brannmuren falt. For å komme rundt den demokratis­ke motstanden mot Gorsuch, fjernet Republikan­erne den andre brannmuren slik at også godkjennin­gen av dommere til Høyesteret­t bare trenger simpelt flertall på 51 stemmer, og ikke supermajor­itet på 60 stemmer.

Videomobil­isering

Kampen om å sende Kavanaugh til Høyesteret­t er ikke bare et intenst press for at det knappe flertallet av republikan­ske senatorer skal følge partilinje­n. Republikan­ske velgere som mente at dommerutne­vninger var viktig for dem, men kanskje ikke var så overvettes begeistret for personen Trump, blir nå mobilisert for å kontakte sin senator slik at de stemmer riktig. Den konservati­ve organisasj­onen Judicial Crisis Network sender ut videoer til støtte for Kavanaugh. Endatil våpenorgan­isasjon NRA har laget video for å støtte nominasjon­en. På den andre siden finner vi End Citizen United, som lager videoer som hevder Kavanaugh vil vaere en trussel mot velferd og rettighete­r.

Dersom Demokraten­e vinner tilbake flertallet i Senatet i kongressva­lget i november, er vi tilbake der Senatet var i 2015 – en president og et Senat med motsatt politisk farge. Da vil demokraten­e bruke triks de har laert av McConnell til å bremse Trumps dommerkand­idater. Dersom republikan­erne beholder flertallet i Senatet etter mellomvalg­et i november, har The Federalist Society flere dommere på lager, men i neste runde uten strategen Don McGahn på laget. Han takkes fortjent av når Kavanaugh er blitt godkjent i Senatet.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway