Aktiv dødshjelp er ikke svaret

POLITIKK: Om samfunnets svar til alvorlig syke blir et tilbud om aktiv dødshjelp som erstatning for god omsorg, behandling og smertelindring når den trengs som mest, har vi sviktet fullstendig.

Å legalisere aktiv dødshjelp i Norge, slik Ole Peder Kjelstadli i Aftenbladet 31. august og flere politiske ungdomspartier tar til orde for, vil legge press på noen av de mest sårbare menneskene i vårt samfunn. Kjelstadli peker i sitt innlegg på Oregon som et eksempel til etterfølgelse. Men nettopp undersøkelser fra Oregon viser at enkeltmenneskers frykt for å vaere en byrde for samfunnet og en belastning for sine naermeste, er en av hovedgrunnene til at mennesker vil ha dødshjelp, ikke smerte. At Kjelstadli hevder at legalisering av aktiv dødshjelp eller legeassistert selvmord har fungert godt i Oregon, er derav urovekkende.

Aldergrense satt ved 12 år

I de fleste land som har innført aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord, har begrunnelsen vaert at rettigheten skal gjelde for ytterst få, men endt med det motsatte. I Nederland og

Belgia innvilges dødshjelp nå til psykisk syke, livstrøtte og til barn. I

Nederland er aldersgrensen satt ved 12 år. Satt på spissen kan et alvorlig psykisk sykt eller handikappet barn få innvilget aktiv dødshjelp. I februar 2014 gikk Belgia enda lenger, og vedtok eutanasi for barn uten noen nedre aldersgrense. Det er ikke lenger et krav om fysisk sykdom. Gradvis fjernes aldersgrensene, og stadig flere kvalifiserer til å få dødshjelp. Jeg tror det er få som ønsker en slik utvikling i Norge.

Om et menneske får rett til aktiv dødshjelp, tvinges det frem en plikt hos et annet menneske til å ta liv. Når flere politiske partier vil vurdere å gå inn for legalisering av aktiv dødshjelp, begrunnes det med retten til å bestemme over eget liv. Men selvbestemmelse for en gruppe fremtvinger et krav til helsepersonell om å gi dødelige pilledoser eller injeksjoner. Om vi lytter til de med størst kjennskap til pasientene, de ansatte i helse- og omsorgstjenestene, finner vi ofte stor motstand mot innføring av aktiv dødshjelp.

Om et menneske får rett til aktiv dødshjelp, tvinges det frem en plikt hos et annet menneske til å ta liv.

Stadig større press

Velferdstjenestene vil komme under stadig større press i årene fremover. Aktiv dødshjelp må aldri bli en utvei fordi omsorg og smertelindring er for kostbart å prioritere. En slik utvikling kan ligge naermere enn vi tror. KrF vil styrke den helhetlige omsorgen for de som trenger det mest. Et menneske kan oppleve livskvalitet og mening midt i det vanskelige, i sykdom og når livet er i ferd med å ebbe ut.

Et menneskes verdi defineres ikke av hva det presterer. Syk eller frisk, ung eller gammel: Ethvert menneske er unikt og umistelig. Og ingen liv er uten mening.