«Uhørt sjangerblanding» åpner høsten for SSO
KONSERT: – Det er ikke øynene som er sjelens speil, det er stemmen, sier musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold.
I dag åpner han den første konserten i SSOs høstprogram, hvor «stemmen» er temaet.
Stavanger symfoniorkester drar like godt til med Ludwig van Beethovens 9. symfoni når konsertsesongen 2018–2019 åpnes i Fartein Valen-salen i Stavanger konserthus i dag. I den anledning har orkesteret invitert musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold til å holde en musisk prolog.
– Jeg skal snakke om menneskehetens grunntone og hva i all verden det var som skjedde da Beethoven skrev denne symfonien. Han brøt alle grenser, det er som å bryte offside-regelen i fotball når sangen trenger seg fram i den siste satsen. Sangen er urinstrumentet i mennesket selv. Mange musikere prøver å etterstrebe dette, den kontakten med seg selv som ligger innerst og som kommer til uttrykk gjennom sangen, sier Bjørkvold.
Beethovens 9. symfoni er bygget over diktet «Ode til gleden» av Johann Christoph Friedrich von Schiller, men Bjørkvold understreker at musikken på ingen måte ble komponert av noen glad og harmonisk mann.
– Beethoven var stokk døv, mørk til sinns og hadde konflikter på alle bauger og kanter da han skrev dette verket. Det er altså ingen gladsak av noen symfoni, men den beskriver hvordan vi hungrer etter gleden og sangen og det den kan gi oss. Beethoven higet etter gleden, men han følte ikke mye av den. Kanskje hadde han et lykkelig øyeblikk da han snudde seg og så applausen etter selv å ha dirigert uroppføringen av symfonien i 1824, sier Bjørkvold.
Musikkhistorisk brudd
Han omtaler symfonien som et brudd med normen i sin samtid.
–Det var helt uhørt at sang tok over i en instrumental sjanger. Det var et brudd med etikette og estetikk, et musikkhistorisk brudd. Beethoven skrev også operaer og messer, og visste hva sang var, men det å blande sjangere, var uhørt på den tiden. Han gjorde det likevel, for å finne fram til noe som var ugjennomtrengelig vanskelig. Han dypdykket i sangens kraft, sier Bjørkvold.
Selv om Beethoven ble møtt med en formidabel applaus da symfonien ble framført for første gang, forsvant den fra den musikalske radaren i mange år. Verket, som krever et fullt kor og solister i tillegg til orkester, ble sett på som for krevende å sette opp, i tillegg til at det altså representerte et brudd med den musikalske normen.
– Det ble nok for sterkt og annerledes. Beethoven var langt forut for sin tid. Han gjorde også noe avgjørende med teksten. Hadde den vaert akkurat som hos Schiller, ville den blitt tidsbundet. Men Beethoven gjorde den almenngyldig, slik at den er blitt en slags internasjonal nasjonalsang, sier Bjørkvold.
– Stemmen er sjelens speil Han synes Stavanger symfoniorkester har valgt et strålende tema med «stemmen».
– Det ligger det uendelige muligheter i, og det er er et tema jeg er veldig opptatt av. Om hva som ligger i stemmen og hva den forteller oss. Hva det er som gjør at stemmene til Jussi Bjørling, Judy Garland og Aretha Franklin treffer oss sånn. Det er et stort tema, det er veldig interessant, og noe som alltid har opptatt meg. Stemmen ligger forankret i både kroppen, og psyken og det er menneskets psyke som speiles i stemmen. Den forteller om kroppens strev med å leve, og om kroppens glede ved å leve. Det er ikke øynene som er sjelens speil, det er stemmen, og den har vi mennesker med oss fra vi er spedbarn, sier Bjørkvold.
Konserten spilles torsdag og fredag. Christian Vasquez er dirigent. I tillegg til SSO medvirker Stavanger symfonikor og solistene Gal James, Kristina Hammarstrøm, Marcel Beekman, og Konstantin Wolff.
Jeg skal snakke om menneskehetens grunntone og hva i all verden det var som skjedde da Beethoven skrev denne symfonien. Han brøt alle grenser.
Jon-Roar Bjørkvold, musikkprofessor