Det trengs et grønt skifte i landbruket

LANDBRUKSPOLITIKK: Norsk matproduksjon, basert hovedsakelig på kjøtt- og melkeprodukter, er ikke baerekraftig.

Tidligere landbruksminister Jon Georg Dale skrev et innlegg i Aftenbladet under tittelen «Importforbud er ikkje svaret på tørken». I innlegget presenterer ministeren en rekke tall og fakta som viser at norsk matproduksjon i dag, basert hovedsakelig på kjøtt- og melkeprodukter, ikke er baerekraftig.

Dale har sikkert rett i at handel mellom land fortsatt kommer til å vaere en del av løsningen for å få god, sunn og baerekraftig mat på bordene til flest mulig mennesker. Men en viktig forutsetning mangler i hans kronikk – og i norsk landbruksdebatt generelt: Det nødvendige grønne skiftet til et landbruk og et matforbruk som ikke hviler tungt på den mest ressurskrevende og miljøfiendtlige landbruksproduksjonen – utnytting av dyr.

Kummerlige forhold

NOAHs engasjement for et grønt skifte i landbruket handler primaert om dyrene som masseproduseres under kummerlige forhold i kjøttindustrien, og de ville dyrene som fortrenges av denne produksjonen. Men et plantebasert landbruk er i alles interesse. En rekke forskningsrapporter viser at en nedtrapping av kjøttproduksjonen er nødvendig av hensyn til klima, vann- og arealressurser, forurensing, befolkningens helse og matsikkerhet.

I mai ble den hittil grundigste studien av landbrukets miljøpåvirkning publisert fra universitetet i Oxford. Den viser at dyreproduksjon bare bidrar med 18 prosent av kaloriene i verdens matproduksjon, men legger beslag på 83 prosent av landarealet. Dersom man gikk bort fra kjøtt- og melkeproduksjon, kunne 75 prosent av landbruksarealet vaert spart, og man kunne med god margin mette jordas befolkning. Konklusjonene baserer seg på studier av 38.700 gårder fra 119 land, som produserte 40 vanlige landbruksvarer - representative for 90 prosent av det mennesker spiser. Forskningsleder Joseph Poore uttalte: «Et vegansk kosthold er trolig den ene mest betydningsfulle måten du kan redusere din påvirkning på jorden».

Feilslutning

Det er intet mindre enn utrolig at det store antall miljørapporter om nødvendigheten av et skifte mot et plantebasert kosthold knapt har funnet veien til norske medier - langt mindre til norske politikere. Og det absurde resultatet av å utelukke dette perspektivet illustreres av Dales kronikk: Som han påpeker er ikke norske avlinger nok til å dekke det enorme forbruket av fôr som kreves i kjøtt- og melkeproduksjonen. Og det selv om over 90 prosent av norsk landbruksareal brukes til nettopp dyrefôr. Men Dale ser ut til å tro at import av fôr er løsningen. Dette er en åpenbar feilslutning. Det er ikke nok areal til å basere seg på kjøttproduksjon i Norge – men det er heller ikke nok areal til å basere seg på kjøttproduksjon i resten av verden.

«Hadde vi ikkje hatt importen, hadde ikkje norske forbrukarar fått den biffen dei ynskjer», skriver Dale. Men hadde den jevne forbruker virkelig ønsket biffen om hun hadde visst at produksjonen var med på å ødelegge klimaet og naturen, og fortrenge ville arter? Hadde hun ønsket biffen om hun visste at den kom fra en kalv som ble tatt fra moren sin rett etter fødselen, en okse som sto innestengt i en trang binge eller en ku som sto bundet til båsen store deler av livet? Hadde hun ønsket biffen om hun hadde sett frykten til dyrene på dyretransporten og i drivgangen på slakteriet?

Lukket øynene

NOAH deler Dales interesse i at norsk landbruk skal bli et tryggere landbruk. I tillegg ønsker vi et dyrevennlig, miljøvennlig og fremtidsrettet landbruk. Landbrukspolitikere i Norge har generelt lukket øynene for andre innspill enn de som støtter opp om kjøtt- og melkelobbyen. Man ser hvor galt det kan gå når nå 1000 tonn kjøtt fra 30.000 sauer som har lidd på slakteriet, skal gå til å fôre pelsdyr som lider i bur – etter at truede rovdyr er blitt skutt for produksjonen av det samme kjøttet. Dersom Dale mener alvor med at «regjeringa skal fortsette å styrke norsk matproduksjon, og har ein klar ambisjon om å produsere meir mat i Noreg», så må han åpne øynene for det reelle grønne skiftet i landbruket.