Flest mulig må få bo best mulig
SANDNES: Det må vaere et mål at flest mulig skal få det best mulig selv om de bor tettere og høyere langs en kollektivakse. Legger kommuneplanen til rette for dette?
Et av målene med revideringen av kommuneplanen i Sandnes er å legge til rette for en byutvikling som i større grad enn nå blir konsentrert rundt Sandnes sentrum (som blir behandlet i egen sentrumsplan) og rundt kollektivakser, herunder tog, buss og den nye bussveien, i den såkalte byuviklingsaksen.
Statlige føringer
Denne prioriteringen skyldes statlige føringer knyttet til nullvekst i biltrafikk, reduksjon av klimagassutslipp og at arbeidsplasser, fritidstilbud, handlemuligheter skal samlokaliseres til der folk bor og skal bo.
Selv om det i klimaperspektiv kan argumenteres for at alt dette er fornuftig, er det verdt merke seg hvilke fysiske konsekvenser disse målene får i våre bygde omgivelser. For å kunne samle mest mulig folk rundt kollektivakser, legges det opp til bebyggelse som blokker, leilighetsbygg og høyhus. Bort fra enebolig med hage og rekkehus i landlige omgivelser. Men, det er ikke til å underslå at en del av kvalitetene med å bo i enebolig og rekkehus med luftig hage, naerheten til friluftsområder og sol hele dagen, ikke nødvendigvis er goder som folk kan forvente å få i mer urbane strøk. Og det er det heller ikke plass til, men det må likevel vaere et mål at flest mulig skal få det best mulig selv om de bor tettere og høyere langs en kollektivakse. Legger kommuneplanen til rette for dette?
Stavanger Arkitektforening (SAF) er redd for at vi får en gjentakelse av tidligere feilgrep med store høye punkthus med ubrukte utearealer, mange ensidig belyste leiligheter og utbygginger med så høy utnyttingsgrad at det mest økonomisk rasjonelle blir å bygge høyt.
Fleksible leiligheter
Fra tidligere levekårsundersøkelser i Stavanger kommune vet vi at unge flytter fra mindre leiligheter i byutviklingsaksen med det samme de får barn. Da er det nettopp viktig at vi planlegger for fleksible leiligheter hvor det er mulig å leve lengre perioder av livet, uansett livssituasjon. For å få til dette bør vi i større grad bygge en variert tett-lav bebyggelse i maks 4 etasjer, med en kombinasjon av byhus, rekkehus og bygårder, hvor det er lett tilgang til utearealene for barna. Vi bør tåle at utnyttelsesgraden blir noe mindre en foreslått i kommuneplanen. Det er viktigere med kvalitet for de som skal bo i sentrumsområdene og byutviklingsaksen, enn at det blir en konkurranse i hvor stor utnytting en tomt kan ha.
Gode fellesrom
I større utbygginger med mange boenheter bør en også lage gode fellesrom både ute og inne som beboere kan disponere til dyrking av planter, men også til å arrangere bursdager, konfirmasjoner og grillkvelder.
Vi må planlegge byen som en samling av nabolag som fremelsker fellesskapsløsninger og utforme et regelverk som fremmer dette.
Vi ser at utearealer i større utbyggingsprosjekter blir lite brukt og oppleves som fremmede for beboerne. Det må tilrettelegges i større grad for at uteoppholdsareal ikke blir en stor sammenhengende flate, men mer differensierte områder, oppdelt i parseller som er enklere for beboere å få et eierforhold til. Barn trenger også stor variasjon i uteområder, med små gjemmesteder og klatretraer som inspirerer til uorganisert lek.
Bievennlige planter
Det bør også inn retningslinjer som oppfordrer til bruk av veksthus for planter og egne parseller til matauk. Også på takene. Vi mener også det bør stilles krav til at uteareal skal beplantes med bievennlige planter og nyttevekster.
Et annet spørsmål som vi stiller oss, er om den nye kommuneplanen legger til rette for boliger med nok dagslys. Kommunen må stadig sende tilbake reguleringssaker hvor utbyggerne planlegger leiligheter med altfor dårlige solforhold både på private uteoppholdsareal og inne i leiligheten. Det bygges og selges dype leiligheter med ensidig belysning, liten fasadebredde som i tillegg har en innglasset balkong som stjeler dagslys.
Strengere krav til dagslys
For å sikre kvaliteten i leilighetene mener Stavanger Arkitektforening (SAF) at det er viktig å ha strengere krav til dagslys i boligene og at det blir mer nøyaktig dokumentert at leiligheter selv i de lavere etasjene får nok med lys og utsyn.
Om vi ikke klarer å legge til rette for gode boliger med lys og luft i grønne og barnevennlige omgivelser, selv i byen, så ender det opp med at beboere i sentrumsområdene kjøper et landsted på Sørlandet eller ei hytte i Sirdalen. Og det er vel ikke målet med fortettingspolitikken?