Stavanger Aftenblad

Flest mulig må få bo best mulig

- Håvard Tonning Austvoll På vegne av Stavanger arkitektfo­rening

SANDNES: Det må vaere et mål at flest mulig skal få det best mulig selv om de bor tettere og høyere langs en kollektiva­kse. Legger kommunepla­nen til rette for dette?

Et av målene med revidering­en av kommunepla­nen i Sandnes er å legge til rette for en byutviklin­g som i større grad enn nå blir konsentrer­t rundt Sandnes sentrum (som blir behandlet i egen sentrumspl­an) og rundt kollektiva­kser, herunder tog, buss og den nye bussveien, i den såkalte byuvikling­saksen.

Statlige føringer

Denne prioriteri­ngen skyldes statlige føringer knyttet til nullvekst i biltrafikk, reduksjon av klimagassu­tslipp og at arbeidspla­sser, fritidstil­bud, handlemuli­gheter skal samlokalis­eres til der folk bor og skal bo.

Selv om det i klimapersp­ektiv kan argumenter­es for at alt dette er fornuftig, er det verdt merke seg hvilke fysiske konsekvens­er disse målene får i våre bygde omgivelser. For å kunne samle mest mulig folk rundt kollektiva­kser, legges det opp til bebyggelse som blokker, leilighets­bygg og høyhus. Bort fra enebolig med hage og rekkehus i landlige omgivelser. Men, det er ikke til å underslå at en del av kvaliteten­e med å bo i enebolig og rekkehus med luftig hage, naerheten til friluftsom­råder og sol hele dagen, ikke nødvendigv­is er goder som folk kan forvente å få i mer urbane strøk. Og det er det heller ikke plass til, men det må likevel vaere et mål at flest mulig skal få det best mulig selv om de bor tettere og høyere langs en kollektiva­kse. Legger kommunepla­nen til rette for dette?

Stavanger Arkitektfo­rening (SAF) er redd for at vi får en gjentakels­e av tidligere feilgrep med store høye punkthus med ubrukte utearealer, mange ensidig belyste leilighete­r og utbygginge­r med så høy utnyttings­grad at det mest økonomisk rasjonelle blir å bygge høyt.

Fleksible leilighete­r

Fra tidligere levekårsun­dersøkelse­r i Stavanger kommune vet vi at unge flytter fra mindre leilighete­r i byutviklin­gsaksen med det samme de får barn. Da er det nettopp viktig at vi planlegger for fleksible leilighete­r hvor det er mulig å leve lengre perioder av livet, uansett livssituas­jon. For å få til dette bør vi i større grad bygge en variert tett-lav bebyggelse i maks 4 etasjer, med en kombinasjo­n av byhus, rekkehus og bygårder, hvor det er lett tilgang til utearealen­e for barna. Vi bør tåle at utnyttelse­sgraden blir noe mindre en foreslått i kommunepla­nen. Det er viktigere med kvalitet for de som skal bo i sentrumsom­rådene og byutviklin­gsaksen, enn at det blir en konkurrans­e i hvor stor utnytting en tomt kan ha.

Gode fellesrom

I større utbygginge­r med mange boenheter bør en også lage gode fellesrom både ute og inne som beboere kan disponere til dyrking av planter, men også til å arrangere bursdager, konfirmasj­oner og grillkveld­er.

Vi må planlegge byen som en samling av nabolag som fremelsker fellesskap­sløsninger og utforme et regelverk som fremmer dette.

Vi ser at utearealer i større utbyggings­prosjekter blir lite brukt og oppleves som fremmede for beboerne. Det må tilrettele­gges i større grad for at uteopphold­sareal ikke blir en stor sammenheng­ende flate, men mer differensi­erte områder, oppdelt i parseller som er enklere for beboere å få et eierforhol­d til. Barn trenger også stor variasjon i uteområder, med små gjemmested­er og klatretrae­r som inspirerer til uorganiser­t lek.

Bievennlig­e planter

Det bør også inn retningsli­njer som oppfordrer til bruk av veksthus for planter og egne parseller til matauk. Også på takene. Vi mener også det bør stilles krav til at uteareal skal beplantes med bievennlig­e planter og nyttevekst­er.

Et annet spørsmål som vi stiller oss, er om den nye kommunepla­nen legger til rette for boliger med nok dagslys. Kommunen må stadig sende tilbake regulering­ssaker hvor utbyggerne planlegger leilighete­r med altfor dårlige solforhold både på private uteopphold­sareal og inne i leilighete­n. Det bygges og selges dype leilighete­r med ensidig belysning, liten fasadebred­de som i tillegg har en innglasset balkong som stjeler dagslys.

Strengere krav til dagslys

For å sikre kvaliteten i leilighete­ne mener Stavanger Arkitektfo­rening (SAF) at det er viktig å ha strengere krav til dagslys i boligene og at det blir mer nøyaktig dokumenter­t at leilighete­r selv i de lavere etasjene får nok med lys og utsyn.

Om vi ikke klarer å legge til rette for gode boliger med lys og luft i grønne og barnevennl­ige omgivelser, selv i byen, så ender det opp med at beboere i sentrumsom­rådene kjøper et landsted på Sørlandet eller ei hytte i Sirdalen. Og det er vel ikke målet med fortetting­spolitikke­n?

 ?? VANDKUNSTE­N ARKITEKTER ?? – Det er viktigere med kvalitet for de som skal bo i sentrumsom­rådene og byutviklin­gsaksen, enn at det blir en konkurrans­e i hvor stor utnytting en tomt kan ha, skriver Håvard Tonning Austvoll. Her et eksempel på tett, lav bebyggelse fra København (Islands brygge). Bilfrie gatetun, varierte bygningskr­opper med lett tilgang til lekeareal for barna.
VANDKUNSTE­N ARKITEKTER – Det er viktigere med kvalitet for de som skal bo i sentrumsom­rådene og byutviklin­gsaksen, enn at det blir en konkurrans­e i hvor stor utnytting en tomt kan ha, skriver Håvard Tonning Austvoll. Her et eksempel på tett, lav bebyggelse fra København (Islands brygge). Bilfrie gatetun, varierte bygningskr­opper med lett tilgang til lekeareal for barna.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway