Flere utfordringer med ungdomsoppfølging

STAVANGER:

– Ungdomsoppfølging er fint på papiret, men det fungerer ikke alltid i praksis, sier politioverbetjent Kathrine Saeland Rotseth.

Saeland Rotseth, som er leder for forebyggende avsnitt i Stavanger, mener det er flere utfordringer knyttet til ungdomsoppfølging.

– Tanken bak ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er god. Ikke minst i det forebyggende sporet. Men i flere saker går det alt for lang tid fra det straffbare forholdet skjer til ungdomsoppfølgingen trer i kraft. Dette kan gjøre at ungdommen fortsetter sin kriminelle løpebane, politioverbetjenten som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Forsinkelser

I juni ble fem menn dømt for flere ran. To av dem ble dømt til ungdomsstraff. Forenklet kan en si at ungdomsstraff er det samme som ungdomsoppfølging.

Forskjellen er at bruken av ungdomsstraff blir avgjort av domstolen. Ungdomsoppfølging skjer ved at saken blir diskutert i koordineringsgruppen til konfliktrådet. Hvis ungdommen er egnet til ungdomsoppfølging blir saken overført fra jurist til konfliktrådet, som har ansvar for gjennomføringen. Deretter settes det et oppfølgingsteam som skal følge ungdommen i den gitte perioden.

– Tre av mennene ble dømt til ungdomsstraff. To av dem startet ungdomsstraffen først nå, selv om det er to år siden ranene de ble dømt for skjedde. Vi ser også store forsinkelser i bruken av ungdomsoppfølging. I mange tilfeller kan det ta firefem måneder før vi kommer i gang. Spesielt ungdommer må få reaksjonen så raskt som mulig. Dessverre har vi et system i dag som skaper forsinkelser. Vi trenger bedre rutiner, sier Rotseth.

Dedikerte mennesker

For at ungdomsoppfølging og ungdomsstraff i det hele tatt skal vaere aktuelt, må ungdommen det gjelder samtykke til denne reaksjonen.

Om ungdommen ikke selv er motivert, er ikke ordningen et alternativ.

– Vi trenger dedikerte mennesker som jobber med forebyggende arbeid. Det må settes av ressurser til dette arbeidet. Det nytter ikke å si at alle skal jobbe litt forbyggende. Da blir det lite systematisk og slagkraftig, sier Rotseth, som mener det i enkelte tilfeller tas for lett på oppgaven.

– I ordningen ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er det oppfølgingsteam som jobber med ungdommene. Her er det for mye utskifting av personale. Det blir for dårlig kontinuitet. Jeg har sett tilfeller hvor ungdommer til stadighet må forholde seg til nye folk i dette systemet. Det mener jeg er respektløst overfor ungdommen, som fort kan få forståelsen av at dette ikke er så viktig. Vi som jobber med dette må vaere dedikerte, sier hun til Aftenbladet.

For få ressurser

Advokat Anne Kroken i Advokatfirmaet Torstrup er enig med Rotseth i at ungdomsoppfølging i teorien er en god ordning. Hun mener imidlertid at den ikke fungerer etter forutsetningene.

– Om ordningen skal fungere må det settes av nok ressurser. Det er ikke tilfellet i dag. Det hjelper ikke med gode ordninger så lenge disse ikke gjennomføres på en god måte. Straffeloven slår fast at den som var under 18 år på handlingstidspunktet, bare kan idømmes ubetinget fengselsstraff når det er saerlig påkrevd. Tidligere ble det ofte benyttet betinget fengsel i disse sakene. Med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har samfunnet et redskap til å hjelpe, sier Kroken.

Advokaten undrer seg over at ikke mer ressurser settes av til forebyggende arbeid.

– Det beste for alle er å forhindre at straffbare forhold i det hele tatt skjer. For å klare dette må vi ha flere redskaper slik at vi kan følge opp også dem som bryter vilkårene for ungdomsoppfølging. Vi må forhindre at disse begår ytterligere og mer alvorlig kriminalitet. Jeg har sett flere klare eksempler på at ungdom under 18 år har begått ny og alvorlig kriminalitet mens de har ventet på avgjørelse i tidligere saker. Dette kunne vaert unngått, og er et direkte resultat av at området er for lavt prioritert. Her er det fagre ord fra myndighetene, men liten faktisk vilje til å prioritere, sier hun.