Bruk-og-kast som provoserende kunst-utstilling

UTSTILLING: Vi henter varer fra Kina. Vi bruker, kaster og kildesorterer –og sender tilbake til Kina for gjenvinning. Det kan bli kunst av sånt.

krav for å få sendt en container fra Kina til Norge er at den ikke må vaere tom. Logisk tenker jeg. Men restriksjonen er likevel ikke ensbetydende med at containeren må vaere full. Stian Ådlandsviks tretti kubikkmeters kinacontainer inneholdt ikke mer enn en liten pappeske med kinesisk produserte kjøkkenforklaer da den ble sendt på sin reise halve jorden rundt.

Og det er dette absurde Ådlandsvik rører ved. Hvordan varer fra lavkostland, produsert av underbetalt arbeidskraft, under arbeidsforhold langt under akseptable minstekrav sett med norske øyne, fraktes den lange veien, i digre containerskip, hit for å tilfredsstille norske konsumenters krav om varer til lavest pris. Varer vi etter endt bruk samvittighetsfullt kildesorterer til avfall vi så sender tilbake til Kina for gjenvinning.

Hårfin balanse

Verket bringer fokus på hvilke faktorer som skal medregnes når regnestykket i denne syklusen skal gjøres opp. Hvilke hensyn skal veie tyngst, og hvilke konsekvenser velger vi, konsumentene, å akseptere for å få våre behov dekket.

Et konsekvens-regnskap Ådlandsvik selv må stå til rette for all den tid han valgte å hente hjem nettopp denne containeren til sitt arbeide.

Ådlandsvik balanserer hårfint når han maler videre på budskapet sitt; Like bortenfor container-installasjonen, midt på gulvet i en ellers tom utstillingshall, og med utsikt til containeren utenfor, står den lille pappesken med kjøkkenforklaerne, ved siden av en skulptur det fortsatt lukter varmt stål av.

Kjuke-parasitten Kunstneren har, med kyndig hjelp av tariff-lønnede ansatte ved Rosenberg verft, fått skåret små og store biter ut av containerens tak og vegger. Disse grove stålplatene har han brukt som bestanddelene til en skulptur i form som ei kjuke - en parasittisk sopp som fester seg på traer. Saerlig utsatt er skadde traer.

Fra gammelt av har mennesker flere steder i verden verdsatt kjuka for sine mange bruksområder og helbredende eller helsefremmende egenskaper. Blant annet skal inntak av kjukeavkok kunne lindre leddplager og betennelsestilstander. Den skal kunne stanse blødninger og hemme veksten av kreftceller. Når den verdsatte kjuka først oppstår på levende gran- og løvtraer, vil vertstraerne etterhvert sakte men sikkert brytes ned og forsvinne.

Et sted i prosessen har traerne ingen annen funksjon enn å skaffe naering til sin parasittiske leieboer. Også her det samme paradoksale regnskapet, hvor gevinst og kostnad defineres ut fra hvorvidt du er grantreet eller forbrukeren.

Ådlandsviks verk provoserer. Både i form og innhold. Men det inviterer samtidig til en viktig debatt. Kunstneren har med intensjon valgt å sette seg selv og sitt verk inn i det samme problematiske regnestykket, hvilket gjør at han på finurlig vis unngår den moraliserende pekefinger man ofte finner i kunst som omhandler miljø og klima.