Drømmen om noe bedre
PLATE: Historien om to immigranter i USA og deres kjaerlighet til 70-tallsrocken.
Alejandro Escovedo:
«The crossing» (Yep/Border)
På sitt forrige album ble Alejandro Escovedo backet av folk fra R.E.M., Minus 5, Los Lobos og Decemberists. Det skapte et trøkk verdig mannen fra Texas, som før solokarrieren la grunnlaget i The Nuns, Rank and File og True Believers.
Denne gang har han valgt å samarbeide med den italienske, instrumentale gruppen Don Antonio fra Modigliana. Bandets leder Antonio Gramentiere har i tillegg vaert med på å skrive sangene.
Selv om dette er folk som har turnert med Dan Stuart, Howe Gelb og Steve Wynn, gir det ham et annet lydbilde. Mer variert, men mindre trøkk.
Escoveda var ikke saerlig glad i George Bush, og det er ikke overraskende at han nå bruker en hel plate på å ta for seg rasisme og landets immigrantfiendtlige holdning.
En uke etter at Trump-tilhengerne i Montana skrek build that wall, kommer Escoveda med en plate som forteller historien om meksikanske Diego og italienske Salvo som ankommer Texas for å oppleve den amerikanske drømmen.
Selv er han sønn av meksikanske innvandrere som slo seg ned i San Antonio i Texas. Ved å legge historien til den amerikanske rockescenen på 70-tallet, gjør han det enda mer personlig.
«Teenage luggage» handler om rasisme, noe han opplevde da familien flyttet til California. Han prøvde å surfe, men som han påstår: Surfere hater meksikanere.
Eller som det heter i sangen:
America is beautiful America is ill America’s a blood-stain
In a honky-tonk kill
Albumet åpner med «Footsteps in the shadows», om å snike seg over grensen. Musikken understreker farene som truer stadig sterkere.
Guttene Diego og Salvo får en velkomst fjernt fra det de hadde håpet, men går på jakt etter sine musikalske helter. Blant gjestene på platen finner vi derfor Wayne Kramer fra The MC5’s og James Williamson fra The Stooges.
Sistnevnte spiller på «Teenage luggage», mens Kramer er gitarist på tøffe «Sonica USA». Den åpner med en hyllest til The Zeros, dannet av Escovedos lillebror Javier i 1976.
«Outlaw for you» blir på sin side mer texmex enn garasjerock. For så vidt greit nok, men heller ikke «Fury and fire» lever opp til navnet.
Sangen etterfølges av halvveis italienske «Flying». En søt sang, men den stopper framdriften. Platen greier ikke å bestemme seg for om den skal vaere rock eller rockeopera.
Texas-veteranen Joe Ely er med på tittelkuttet «The crossing» og ikke minst på sin egen «Silver City», en sang med vemodig tekst og vakkert piano.
Escovedo har også fått med seg Peter Perrett og John Perry fra Only Ones. Disse to har ikke spilt inn noe sammen siden 1980 og er med på å gjøre «Waiting for me» til et høydepunkt.
En oppegående gjeng på 66 til 70 år, det hele. Selv er Escovado 67.
«Rio Navidad» er skrevet av Willy Vlautin fra Richmond Fontaine, mens Freddy Trujillo fra samme band leser teksten der en rasistisk Texas ranger er frampå. Et flott kutt, det også.
Det hele er spilt inn i Italia med Brian Deck (Modest Mouse, Iron & Wine) som medprodusent.
En ujevn plate, men samtidig det dristigste Alejandro Escovedo har begitt seg ut på. Selv om 17 kutt er for mye, lykkes han et godt stykke på vei.
Beste spor: «Something blue», «Waiting for me», «Silver City», «Rio Navidad», «Sonica USA».