Nede på stasjonen

GJESTEKOMMENTAR: Bane Nor Eiendom avblåser all utbygging av Stavanger stasjon hvis selskapet ikke får bygge så massivt som det «må.» Hva med å si: Ja, men så glem det da.

Bane Nor Eiendom er en av landets største aktører innen eiendomsutvikling. Den anslåtte verdien på eiendomsporteføljen er 46 milliarder kroner, det er datter av det statlige foretaket Bane Nor SF, som eies av Samferdselsdepartementet, og det opererer i øyeblikket 230 eiendomsutviklingsprosjekter i Norge. Tomtene langs jernbanen satt eieren på fra før.

På et annet kontor i den samme staten holder Riksantikvaren til. Dette direktoratet for kulturbevaring står fast på at helt sentrale kulturhistoriske verdier ved byrommet vil gå tapt hvis stasjonsområdet blir utbygget så massivt som Bane Nor vil. Det er lett å bli streifet av tanken om at nettopp statens selskap − i større grad enn et privat, som i tillegg har ervervet seg en kostbar tomt − kunne hatt mulighet til kommersiell fleksibilitet. Ja, om ikke for de eksisterende verdiene i byen og nabolagene sin del, så for de øvrige hensynene som det er maktpålagt staten å ta.

Business as usual

Men slik er det ikke. I Bane Nor

Eiendom er det business as usual.I Naeringsforeningens Rosenkilden nr. 7. 201, sier prosjektsjef Ingvald Berntsen at den reviderte sentrumsplanen gir for lite areal til at det vil vaere hensiktsmessig å starte arbeidet med en detaljregulering. I rene ord sier han at Bane Nor Eiendom vil gjøre ingenting, − hvis det ikke får alt. Forventet vi evne til kompromiss, høres uttalelsen underlig uforsonlig ut. Forventet vi omtanken for inntjening og profitt, høres den helt forståelig ut. Før politikerne likevel slipper alt de har i hendene, er det i offentlighetens interesse å få vite hvor mye regnskapet vil gå i rødt, for konsekvensene for sentrumsplanen vil vaere dramatiske hvis Bane Nor setter seg ned.

Hvis siktlinjer i byen, kulturhistoriske landskap og kvaliteter på den bebyggelsen og de gatene som ligger omkring skal forringes eller utslettes, bør offentligheten altså få innsyn i de tallene som eiendomsutvikleren begrunner å droppe all deltakelse med. Vil selskapet lide et direkte økonomisk tap, eller er det den kalkulerte fortjenesten på tomta som må justeres ned? Og hvor mye nedgang, lediggang og stagnasjon vil differansen mellom 45.000 og 90.000 kvadratmeter stasjonsbygg påføre Stavanger? Faller i virkeligheten, og i sum, 3000 arbeidsplasser bort? Og i så fall, i forhold til hva da? Vil utbyggeren gjøre klokt i å la arealet ligge brakk? Neppe.

Våpen og ammunisjon

Og så er det jo heller ikke bare dette området Bane Nor Eiendom skal tjene penger på. En analyse som Naeringsforeningen presenterte i juni, og som Henrik Lundberg ved KAP Kontor for arkitektur og plan redegjorde for i Aftenbladet 29.august, viser at det er mulig å bygge ut to millioner kvadratmeter i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes. Deler av arealet, med et stort potensial, sitter Bane Nor Eiendom på. Det er ikke surrealistisk å tro at det finnes visjoner om et Oslos Barcode langs samme akse, og ganske naer Stavanger sentrum. Selskapet har flere store Barcode-lignende prosjekter på tegnebordet i andre norske byer.

Derimot vil det alltid vaere noen som har motforestillinger mot den måten fortettingen skjer, uansett hvor klimavennlig og i naerheten av skinnene den er. Enkelte kan mene at den ikke er sosialt baerekraftig. Disse interessene har adgang til å bli hørt, men i mange tilfeller stopper det også der. På sett og vis er jeg derfor enig i Naeringsforeningens direktør Harald Minge, når han i Aftenbladet hevder at det er alvorlig at Bane Nor Eiendom vil «gi opp Stavanger kommune». «Varselskudd» er overskriften i Rosenkilden-lederen hans. Også i lys av hvordan medlemsbladet til Naeringsforeningen beskriver rekkevidden av at noe slikt skulle skje, som «et stort prestisjenederlag både for administrasjon og politikere i kommunen», er det nifst Det er urovekkende hvis en av landets største eiendomsutviklere kan presse fram en massiv utbygging ved å fikle med et mektig våpen.

Snudd på hodet

Hva om begynnelsen var snudd på hodet? Hva om område- og tomteutnyttelse, byggehøyder, boligmangfold og servicetilbud ikke ble fastsatt i kommuneplaner, eller med utgangspunkt i hva eiendomsutviklere «må ha seg»? Hva om det i stedet var prosesser hvor lokaldemokratiet og beboerne var reelt og sterkt involvert, i forkant av at planer ble lagt fram, og hvor resultatet ikke var staket ut på forhånd?

I fjor sommer gikk 22 organisasjoner, velforeninger og beboergrupper sammen i Beboeraksjonen Oslo.

Den politisk uavhengige aksjonen krever at hovedstaden går foran i innføringen av reell medvirkning. Den påpeker at innspill på høringsstadiet i mange tilfeller er verdiløse, og at lokale kvaliteter og karaktertrekk som skaper identitet ved et nabolag − og som er viktige for gode bomiljøer i en by som vokser – i liten grad blir vektlagt i utviklingsområder, ved kollektivknutepunkter og stasjonsnaere områder.

Vil noen her i byen kjenne seg igjen? Stavanger er god i å gå først. Stavanger vil vaere smart. Medvirkning skaper tilhørighet. Merkevaren «medvirkningsbyen» har ingen av byene rukket å ta. Tittelen kan vente på den som først skjønner hvem byen bygges for. Bane Nor Eiendom har kastet ut et ess. Selskapet er nok flere høye kort i ermet.