Magien uteblir i hekse-drama
ANMELDELSE:
«A Discovery of Witches» er sikkert gøyal for «Twilight»-fansen. Men det er ikke til å komme bort fra at den framstår som sørgelig utdatert.
A Discovery of Witches. Britisk fantasy/drama. Premiere på HBO Nordic lørdag 15. september.
I billedskjønne Oxford, hvor de fortsatt benytter rørpost på universitetet og bare antrekkene røper at man ikke har havnet på voksen-versjonen av Hogwarts, bor det en hel drøss med overnaturlige skapninger. De ser til forveksling ut som helt vanlige folk, og den jevne muggle aner ikke at de har litt andre krefter enn det som er normalen. Dette er bakgrunnen for handlingen i «A Discovery of Witches», en serie produsert av britiske Sky, basert på Deborah Harkness’ bestselgende bøker.
Hovedpersonen er den unge historikeren Diana Bishop, en heks som fornekter kreftene sine og som ikke vil henge med de andre heksene når de holder på med heksegreier. Men når hun helt ufrivillig ramler over en spesielt magisk bok på biblioteket, blir hun plutselig oppsøkt av andre hekser og trollmenn, samt en kjekk vampyr. Alle vil ha klørne i boka, av ulike grunner som ikke skal røpes her. Det hele framføres med et gravalvor som ikke slipper igjennom så mye som en bitteliten vittighet.
Det er en veldig pen serie, om ikke annet. Bildene fra Oxford og den britiske landsbygda er gjennomført nydelige, det samme er scenene fra dekorative Venezia. Men så er det handlingen og dialogen, da. Serieskaperne lar karakterene gi oss bakgrunnsinformasjonen vi trenger gjennom samtaler som er så oppstyltede at man nesten må le. «Å nei, snakket du med en vampyr, alle vet jo at vi hekser og vampyrer hater hverandre». «Ja, her sitter vi, en vampyr og en demon». I tillegg klarer en av nattens skapninger det kunststykket det er å ha sex midt på dagen, midt på åpen gate i Venezia, uten at noen kommer forbi og oppdager det. I en by med 30 millioner årlige turister. Bra jobba.
Serien er laget for en kanal som legger inn flere reklamepauser i løpet av hver episode. Det er på ingen måte optimalt når serien skal vises av en strømmetjeneste. Det fører til mange oppstyltede og unødvendige cliffhangere, samt en god porsjon slitsomme repetisjoner. Det gir også serien en form som framstår som temmelig utdatert i 2018.