Først Idlib, så venter andre slag
DAMASKUS: Assad kan bare vinne Idlib og krigen i Syria med russisk hjelp, men fred kun med Vestens.
Assad later som om krigen i Syria snart er overstått, og som om det kun gjenstår for ham å overta Idlib-provinsen for igjen å innta rollen som Syrias ubestridte makthaver.
Russland later som om Assad er vinneren av Syria-krigen, som har pågått i sju år.
Og de vestlige regjeringene later som om det ikke er deres ansvar.
Riktig så enkelt er det imidlertid ikke. Assads styrker satser riktignok på en ny offensiv for å overta byen Idlib i det nordvestlige Syria. Og mellom to og tre millioner syrere – mange av dem allerede flyktninger fra andre deler av Syria – frykter igjen å måtte flykte. Siste slag i den syriske borgerkrigen vil det imidlertid ikke bli.
Russland har riktignok rett i at Assads militaer er i ferd med å ha overtatt mesteparten av det vestlige Syria, hvor hovedparten av befolkningen bor. Russland er samtidig svaert klare over at Assad ikke selv har vunnet – men at militaeret hans er meget avhengig av hjelp fra det russiske flyvåpenet og fra iranske militser. Det gir Russland og Iran enorm innflytelse, men også et ansvar – for Assad, hans seire, hans krigsforbrytelser med kjemiske våpen og tønnebombing av sivile bydeler, og for gjenoppbyggingen av de enorme områdene som krigen har ødelagt.
Vesten har på sin side kun i beskjeden grad bidratt til krigen med våpen og gode råd til opprørere. Vestlige regjeringer vet imidlertid også at passiviteten deres har gitt Russland, Iran og Assad en makt som de kunne ha forhindret. De vestlige regjeringene har med overlegg latt Russland og Iran gi Assad hans militaere seire.
Hva vil de nå, Vesten og Russland? Hva vil Assad? Og hva vil befolkningen i Idlib?
Idlib-protester
Befolkningen i den nordlige Idlib-provinsen vil – neppe overraskende – gjerne slippe mer krig. Halvparten av dem – sikkert flere – er flyktninger eller såkalt internt fordrevne fra andre deler av Syria. Tusenvis demonstrerte ifølge al-Jazeera i provinsens byer i forrige uke mot den ventede Assad-offensiven.
Assad sier selv at han ikke vil gi seg før alle deler av Syria igjen er under hans kontroll. Bare av den grunn blir offensiven ved Idlib ikke krigens siste. Militaeret hans har også en rekke slag til gode om de kurdiske delene av Syria – en fjerdedel av landet. Og selv i provinsene Assad allerede har «gjenvunnet», krever det massive styrker, russisk luftstøtte og iranske fotsoldater å holde på makten.
Se etter pengene
Akkurat som før krigen er Assad avhengig av maktbruk. Demonstrasjoner som dem som i forrige uke fant sted i Idlib-provinsen, er ikke tillatt i hovedstaden eller andre byer under hans kontroll.
Samtidig presser Russland på militaert for å få avsluttet krigen. Og Vesten utøver økonomisk press for å hindre Assad i igjen å bli Syrias enehersker.
For Russland vil det vaere en enestående maktdemonstrasjon hvis Assad kan la sine militaerstyrker rulle inn i Idlib og dermed hevde at han har kon-