Kan noe vaere sant selv om det aldri har skjedd?
ROMAN: Kan noe vaere sant selv om det aldri har skjedd? Tor Åge Bringsvaerd har alltid ment det. Derfor skriver han flotte bøker.
Tor Åge Bringsvaerd: Når du minst venter det. Fragmentroman. 208 sider. Cappelen Damm.
En av mine aller største leseopplevelser var i møte med Tor Åge Bringsvaerds fantastiske Gobi-serie (1985–1997). Der fulgte han barnekorstogene fra Europa til Midtøsten, sendte sine hovedpersoner videre langs silkeveien, vi møtte både Marco Polo og Mongolias herskere - og en endeløs rekke myter, fortellinger og anekdoter. Alt i et poetisk språk som lå helt på siden av det norske forfattere leverte.
Nå gir Bringsvaerd ut en slags spin-off-roman. «Når du minst venter det» er nemlig fortalt av Marco Polos tjener, og den berører Gobi-serien på så mange vis at det nesten kunne vaert seriens sjette bok, eller en epilog.
I tillegg kan romanen, som forfatteren selv kaller en fragmentroman, stå som et slags dikterisk manifest. Jeg-fortelleren sier for eksempel at alle fortellingers innerste kjerne er «at ting slett ikke er usanne fordi om de aldri har hendt». Dette har Bringsvaerd insistert på gjennom hele forfatterskapet, i ulike sjangre, fordi han oppriktig mener at myter og forestillinger baerer like mye sannhet, eller muligheter for innsikt, i seg som den sosialrealismen han aldri har vaert en del av.
Så også her: I historien om Pietro (som egentlig er fra de mongolske stepper, men fikk italiensk navn av Marco) og hunden hans (også et favorittgrep hos Bringsvaerd) sendes vi fra drøm til myte, fra eventyr til anekdote, fra overdrivelser til løgn. Men alt dreier seg om denne mannen som i sin alderdom sitter i Persia og henter fram minner om livet sitt - i Mongolia, på reise til Venezia, og på vei hjem igjen. Han vet at «minner er ikke en kopi av det som har skjedd» og at «om natten forhandler drømmene våre med alt vi har av minner». Men han forteller også om dagene der og da, om røvere som angriper og rivaler som truer - og litt om en forsiktig kjaerlighet som stillferdig dukker opp når han minst venter det.
Dette er en vakker, liten bok. Springende, men full av nydelige formuleringer og observasjoner. Og den kan funke som en forrett til den vidunderlige Gobi-serien. Eller som en dessert.
«Når du minst venter det» berører Gobi-serien på så mange vis at den nesten kunne vaert seriens sjette bok, eller en epilog.