Europas nye akse-makter

GJESTEKOMMENTAR: Den ny-gamle konstellasjonen har én fanesak: Nei til muslimsk innvandring.

«Vil Europa trekke i nødbremsen?» var det håpefulle oppslaget i den sosialdemokratiske avisen Nepszava

12. september før EU-parlamentet skulle stemme for eller imot å starte artikkel 7-prosessen for å frata Ungarn stemmerett i EU. Nepszava er en av de få opposisjonsavisene av betydning som har overlevd i Ungarn. Noen timer senere kom svaret fra EU-parlamentet, med 448 ja-stemmer mot 197 nei.

Én av avisens kommentatorer mente dagen derpå at statsminister Viktor Orbán, selve fanebaereren i nederlaget, hadde fått en passende ørefik for sine mange angrep på EUs demokratiske grunnverdier.

Andre kommentatorer i Ungarn spør seg i dag om det lett forutsigelige nederlaget i Europa-parlamentet rett og slett var Orbáns beregnende genistrek: I dag blir han hyllet som «landets forsvarer» og «de kristne, demokratiske verdienes forsvarer».

Ikke bare i sitt hjemland, men blant sine støttespillere i høyreorienterte og konservative kretser − også utenfor det tidligere sovjet-dominerte Øst-Europa. Orbáns postulat om at «vi trenger en ny europeisk kommisjon for å forsvare Europas grenser», finner gjenklang også hos politikere i Vest-Europa.

Foran mai-oppgjør

Nederlaget 12. september vil vise seg å vaere en Pyrrhos-seier for dem som jublet og klappet for Judith Sargentinis domfellende innlegg mot Ungarn, mener Orbáns langt fra nederlagspregede støttespillere. De viser til at dette vil slå tilbake på dagens representanter når valg til det nye Europa-parlamentet 23.–26 neste år. Tilhengere av Ungarndommen medgir at dette kanskje var den første store skuddvekslingen mellom populistiske og nasjonalistiske anti-EU-krefter og tilhengerne av et ytterligere integrert europeisk felleskap, basert på de erklaerte grunnverdiene frihet, demokrati, respekt for menneskerettigheter og lov.

Nå er det lite som tyder på at EUs «atombombe», artikkel 7, blir utløst med full styrke mot Ungarn. Det er en totrinns prosess − 7.1 er «preventive tiltak», og 7.2 er straffetiltak med sanksjoner. Polen har imidlertid allerede bebudet å komme til Ungarns forsvar og vil legge ned veto mot selve «atombomben», som bare kan gjennomføres med enstemmig vedtak. Polens regjering har nemlig selv hatt sine problemer med EUfordømmelse av sine problematiske forsøk på å påvirke domstolene.

Akse-maktene

28. august i Milano proklamerte Orbán og Italias visestats- og innenriksminister Matteo Salvini en koordinert strategi foran det neste EU-parlamentsvalget i mai 2019. De vil beseire Det europeiske sosialistiske parti (PES), som har sosialdemokratiske, sosialistiske og demokratiske partier fra EU og Norge (Ap) blant sine medlemmer, og som er den nest største blokken i EUparlamentet. Ambisjonen er å endre den politiske sammensetningen av europeiske institusjoner, inkludert EUparlamentet og EU-kommisjonen, for å reversere EUs migrasjonspolitikk.

«For å sikre de kristne verdier, den konservative, kristne tilnaermingen», som Orbán uttrykker det.

«Vi er naer et historisk vendepunkt på kontinentalt nivå. Dette er det første av en lang serie møter for å endre skjebnen, ikke bare for Ungarn, men for hele det europeiske kontinentet», sa Salvini. De to lovte å etablere en «antimigrasjon-akse» som motvekt mot EUs immigrasjonspolitikk, sammen med Østerrike og de fire Visegrad-landene, som foruten Ungarn er Tsjekkia, Slovakia og Polen. Ved avstemningen mot Ungarn 12. september viste også Bulgaria, Kroatia, Italia, Spania og delvis Romania at de sympatiserer og/eller støtter «aksemaktenes» grunnsyn.

Hvordan man enn snur og vender på det, er det et todelt EU – og Europa – som begynner å tre frem. Delvis utløst av den nye folkevandringen og delvis av kort- og lang hukommelse hos de sentrale og øst-europeiske nasjonene etter 150 år med ottomansk beleiring bare 29 år etter Sovjet-dominansen. «Brussels ideologi er like lite attraktiv som Moskvas var», sier den ungarske politikeren David Szabo som forklaring på tilbakevendingen til tradisjonelle, «kristne kultur-verdier». Bak aksemaktenes opprør ligger ikke minst det de observerer av problemer med islam og mislykket muslimsk integrering i de vestlige land. Ungarns befolkning skrumper for eksempel med 30.000 årlig, på grunn av lav fødselsrate og emigrasjon. «Bedre med tomme landsbyer enn somali-landsbyer», sier en ungarer til Daniel Pipes, leder for Middle East Forum.

Langt flere grensevakter

EU bebuder en sterk økning av grensevakter frem mot 2020 fra dagens 1300–1500 til over 10.000. I forståelse med de enkelte medlemsland skal grensevaktene utplasseres der det er behov mellom to medlemsland eller et medlemslands Schengen-grense. De skal ha myndighet til å kontrollere, eventuelt til å avvise ulovlig innvandring, alt etter de enkelte lands nasjonale lover, og eventuelt med bevaepning. Norge er allerede blitt bedt om å delta med vakter og penger.

Grensevaktene kan også ta posisjon hos et tredjeland, om det er ønskelig. EUbudsjettet regner med å finansiere disse grensevaktene med ca. 12 milliarder kroner frem mot 2020, og de enkelte medlemsland kan be om ytterligere pengestøtte om det skulle bli nødvendig.

Ungarn fikk 50 millioner euro til sitt grensevakthold – før «atombombe»vedtaket i Strasbourg.