Stanley Wirak: – En kamp om å vaere snilleste gutt i klassen

SVAR PÅ KRITIKK: Anklaget for å vaere en skolegutt i bompengespørsmål, innrømmer Sandnes-ordføreren at kritiske spørsmål forsvant i kampen om å gjøre som staten sa.

– Statlige embetsmenn leder en gruppe med politikere, og ordførere sitter der som skolejenter og skolegutter mens embetsmannen styrer alt, uttalte tidligere fylkesordfører Odd Arild Kvaløy (Sp) i Aftenbladet i går – fire år etter at han advarte mot at staten tok over transportutviklingen lokalt.

Roser veidirektøren

Wirak mener Kvaløy har gode poenger, men mener saken handler om det presset staten utøvde:

– Hvis vi ikke logret med halen og gjorde som de sa, så fikk vi ikke belønningsmidler og andre midler. Til slutt ble det en kamp om å vaere snilleste gutt i klassen og gjøre som staten sa. Underveis forsvant nok noen av de kritiske spørsmålene vi burde ha stilt, uttaler Wirak nå.

Han mener modellen med direktøren som gruppeleder representerte en «direktelinje» inn mot departementet i en effektiv samarbeidsmodell.

– Slik jeg husker det, var dette fornuftig, ikke for å miste makten, men for å ha korte ned veier inn til den egentlige makten, som sitter i Samferdselsdepartementet, sier han.

Styringsgruppen har håndtert kostnadsoverskridelser bra, mener Wirak, men han mener den ikke har stilt de virkelig gode spørsmålene, eksempelvis om busskostnader.

Christine Sagen Helgø (H) minner Kvaløy om at bompakken er vedtatt i Stortinget etter lokale vedtak – og at partene sammen skal følge opp vedtaket. At det er seks parter i pakken (fire kommuner, fylket og staten) gjør arbeidet i styringsgruppen krevende, ifølge Sagen Helgø.

– Konstruktiv dialog

Hun legger til at konsensus gir forutsigbarhet og minner om at det lå til grunn før vedtaket i 2014.

Randaberg-ordfører Kristine Enger (Ap) deler ikke Kvaløys karakteristikker. Hun viser til konstruktiv dialog og bidrag fra alle i styringsgruppen. Enger mener gruppen fungerer godt på vei mot felles mål om bedre framkommelighet, klima, kollektivtilbud og tilrettelegging for sykkel og gange.

–Det er likevel utfordrende når så mange parter skal bli enige om prioritering, finansiering og rekkefølge på gjennomføring av prosjekter (...), skriver Enger i en e-post til Aftenbladet. Hun mener konsensus er en fordel for gjennomføring.

– Dette får stå for Kvaløys regning, svarer Ole Ueland (H). Sola-ordføreren oppfatter at styringsstrukturen, inkludert konsensusprinsippet, var et statlig krav. Han opplever lokal innflytelse og viser til at man finner omforente løsninger. Arbeidet har vaert utfordrende, men har fungert greit, ifølge Ueland.

– Vi styrer innenfor rammen av handlingsprogrammene, som jevnlig er til behandling i kommunestyret.

– Når det er mange lokale parter, er det slik jeg ser det, viktig at alle er enige, både når beslutninger tas og hvis noe eventuelt skal endres senere, svarer han i en e-post.

Solveig Ege Tengesdal (KrF) sier Kvaløys innvendinger også ble uttrykt i 2014 fra Sp. Responsen da fra departementet var at Oslo-modellen skulle gjelde, med veidirektøren som leder, ifølge fylkesordføreren.

– Dette valgte flertallet i fylkestinget å forholde seg til, skriver hun i en e-post.

Arbeidet i styringsgruppen er krevende, men samarbeidet er godt, ifølge fylkesordføreren, som oppgir at staten krevde at man gikk bort fra at styringsgruppen var politisk ledet av fylkesordfører.

Ifølge Tengesdal er konsensus en del av «pakken» og et virkemiddel for å ha tyngde bak styringsgruppens avgjørelser.

– Staten forholder seg kun til én stemme – ikke stemmen til hver av oss, skriver hun.