Følelsen av forskjell i Stavanger
KRONIKK: I Stavanger vokser ett av ti barn opp i fattigdom, og også her påvirkes mulighetene av hvilken del av byen du vokser opp i.
Heldigvis er det sånn at mennesker som har det fint, dominerer alle delene av Stavanger kommune. Det viser de såkalte levekårsundersøkelsene kommunen har laget de siste 15 årene. Men også i landets fjerde største by ser vi det samme som på mange andre steder: En del utfordringer ser ut til å hope seg opp noen geografiske steder. De siste undersøkelsene avdekker et sammenhengende område der levekårsutfordringene er større enn andre steder: Området former en omvendt U fra nordøstlige deler av Storhaug, via sentrum og videre sørover mot sentrale deler av Hillevåg bydel.
Vi er som oftest, og med god grunn, aller mest opptatt av barna når vi snakker om forskjeller mellom folk. For de aller fleste barn er Stavanger et godt sted å vokse opp. Men ikke for alle: 1 av 10 barn vokser opp i fattige familier. Som det understrekes i rapporten «Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Stavanger kommune 2017», er disse barna svaert sårbare: De faller lett utenfor sosiale arenaer og vokser opp under dårlige boforhold.
Ulikheten øker
Heldigvis ser vi et økende søkelys på disse problemstillingene. Det gjelder ikke bare i norske kommuner og byer. Både i akademia, blant politikere og hos aktører i naeringslivet settes temaet på agendaen – både lokalt, nasjonalt og globalt. Den viktigste grunnen er at vi de senere årene har fått langt bedre innsikt i hvordan omgivelsene våre faktisk ser ut og hvordan fordelingen mellom oss er. Men det vi nå vet, er ikke gode nyheter. I hele den vestlige verden har forskjellene mellom de som har mest og de som har minst, økt voldsomt de siste 30 årene.
Det er mange grunner til hvorfor den økende ulikheten er et problem. For det første fører konsentrasjon av rikdom også til konsentrasjon av makt, og slik kan det undergrave demokratiet. For det andre kan ulikhet skade økonomisk vekst. Store forskjeller kan føre til at de beste talentene ikke kommer opp og frem. Hvis noen få ender opp med en veldig stor del av verdiene vi skaper, kan det svekke kjøpekraften i store deler av befolkningen. Det er dårlig for økonomien. Men den viktigste årsaken er at det går utover mennesker.
En folkehelsekrise
Dette er tema for boka «Følelsen av forskjell». Forfatteren, psykologiprofessor Keith Payne, deltar på et møte på Kapittelfestivalen i Stavanger onsdag, sammen med professor Knud Knudsen og førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved UiS. I boka graver Payne i de dype skadevirkningene den ved ulikhet. Ikke bare for samfunnet som helhet, men for hver enkelt av oss. Payne jobber ved Universitetet i Nord-Carolina og er en ledende stemme internasjonalt rundt de samfunnsmessige utfordringene ved ulikhet og diskriminering.
Hans beskjed er urovekkende: Ulikhet skaper en folkehelsekrise.
Alle taper
At noen gjør det litt bedre enn oss kan stimulere til økt egeninnsats og i utgangspunktet vaere bra, både for samfunnet og for oss. Dette prinsippet er selve kjernen i den amerikanske drømmen.Paynes studier viser oss imidlertid at denne drømmen for mange reduseres til et forsøk på å ta igjen dem som raser forbi oss.
Det gjør at vi blir mer kortsiktige og tilbøyelige til risikabel oppførsel, og mer villige til å ofre en sikker framtid for umiddelbar tilfredsstillelse. Vi prøver lykken og taper så penger på spill, tar opp kredittkortgjeld eller utfører flere kriminelle handlinger. Folk som føler at de sakker akterut, bruker også mer dop, røyker mer og spiser mer usunn mat. «Lev fort, dø ung»- tilnaermingen til livet hos dem som føler seg forbigått, bidrar også til at unge mennesker får barn tidligere enn vanlig og dropper ekteskap; den største langsiktige forpliktelsen folk noen gang inngår.
Mangelen på et stabilt familieliv begrenser så igjen barnas muligheter. Alt dette bidrar til et dårligere samfunn.
Payne viser også sammenheng mellom opplevd ulikhet og tro på konspirasjonsteorier og ekstreme ideologier som gir enkle svar, der vi klenger oss til oppfatninger av verden slik vi ønsker den skal vaere framfor slik den er. Ulikhet deler oss inn i leire og fører til en «Oss mot dem»-tankegang. På sikt ødelegger det tilliten vår til hverandre og undergraver et sunt og velfungerende samfunn.
Også en norsk bekymring
Norge er et av landene i verden med lavest ulikhet.
Men det er dessverre mange grunner til å vaere bekymret også for oss nordmenn. De rikeste får en stadig større del av den totale inntektsveksten, mens de som har minst, ikke er med på festen. Sjansen til å gjøre det bedre enn dine foreldre, altså den sosiale mobiliteten, er blitt lavere. Stadig mer formue hoper seg opp på få hender.
Mye kan gjøres nasjonalt, men mye må også skje lokalt. Kommunens jobb er å legge til rette for befolkningens helse og trivsel, og for gode sosiale og miljømessige levekår. Det blir derfor på onsdagens møte spennende å høre fra to av Stavangers ordførerkandidater, John Peter Hernes (H) og Kari Nessa Nordtun (Ap), om hvilke tiltak som skal prioriteres i den kommende perioden.
Hvordan vi vokser opp, bor og lever påvirker valgene vi reelt sett har. Derfor er det viktig at det ikke hoper seg opp med utfordringer noen steder – mens det motsatte skjer andre steder. Å hindre framveksten av sterke sosiale og økonomiske skillelinjer gjør samfunnet bedre – for alle.