Stemmen som ingen hørte

SAKPROSA: Tyrkia-saken er en verkebyll i Stavanger kommune. Smerten blir ikke mindre av denne boken.

I den årelange striden om de to guttene som Stavanger kommune smuglet ut av Tyrkia, har to røster manglet. Barnevernet, fosterforeldrene, barnas biologiske foreldre og slektninger, kommunens ledelse, privatetterforsker Ola Thune, alle har de fått gi sine versjoner. Dommer har falt, påstander om korrupsjon er fremmet og benektet. Lyden har til tider vaert øredøvende. Men de to guttene har vaert tause.

Når den største av dem, David Selim Dundar, endelig snakker, går fortellingen hans rett i magen. Den lille boken er et sjokkerende anklageskrift mot et system som overlot to barn til en mann som senere ble dømt for besittelse av barnepornografi og for overgrep mot en 12 år gammel jente. Samtidig er den en sår minnebok om et barn som slites mellom flere lojaliteter og som til slutt drives til desperate handlinger for å komme ut av krysspresset.

Sterke forhold

Sterkest er forholdet til faren, en lokal kriminell. «Folk snur seg når de ser ham i Pedersgata i Stavanger. Alle kan se at han ikke passer inn. Han er for tøff for en så liten by».

Foreldrene er uskikket. Så langt ser det ut til at de fleste instanser er enige. Men faren gir også den styrken og kjaerligheten som den lille gutten trenger. Den arbeidsløse fosterfaren hadde lite å gi. «Jeg og lillebroren min var arbeidet hans. Fostermora jobbet på pleiehjem, mens fosterfaren satt hjemme foran pc-en». Den pc-en hvor både David og politiet fant barneporno.

David Selim Dundar har fått mesterlig hjelp til å formulere seg. Bjørn Arild Ersland har skrevet en lang rekke bøker for barn, og demonstrerer en evne til å finne barnets perspektiv. Det er som om teksten er skrevet i knehøyde. David forteller, i et kortfattet og suggererende språk, om hvordan han og broren kryper sammen på rommet når de voksne bråker. «Jeg merket ristingen av gråten hans. Så lå vi helt tett og etter en stund sluttet han å skjelve.» Ersland har klart det han innledningsvis føler seg usikker på: Å gi stemme til en virkelig person.

En viktig del av sannheten

«Fanget i Tyrkia» er et vitnesbyrd, avlagt 11 år i etterkant. Det er en ung voksen som gjenforteller traumatiske opplevelser fra situasjoner barnet ikke hadde oversikt over. Teksten må derfor leses som det den er: En subjektiv skildring som ganske sikkert er påvirket av alt som har skjedd i etterkant. Men de andre stemmene som har deltatt i debatten om hva Stavanger kommune gjorde eller ikke gjorde, som har diskutert lovbrudd og embetsforsømmelser, har også vaert subjektive. De har også utelatt noe og forsterket noe annet. Det er derfor helt legitimt at barnet får fortelle. Boken bør ikke leses som sannheten om det som skjedde i Tyrkia i 2006, men den er definitivt en viktig del av sannheten.

Boken presenteres under Kapittelfestivalen i Stavanger onsdag kl. 19.30.