Forbruker eller forvalter

Da Jesus hadde sett den fattige enken som ga alt, kalte han disiplene til seg. Han hadde noe å si dem. Det har han også til oss i dag. Vi sitter i glasshus mange av oss og har mer enn nok av ting, penger, materielle goder, men en slem tendens til å ville ha mer, samle skatter på jorden og ofte lite rause mot andre.

I vårt egoistiske forbrukersamfunn trenger vi å motarbeide bruk og kast holdningen og blankpusse det gamle nøysomhetsidealet. Vaere obs på vår hang til å karre til oss selv og mer villige til å dele med andre i et solidarisk fellesskap.

I følge bibelsk tankegang er vi ikke selveiere som kan skalte og valte med det vi eier og er som vi selv ønsker, men forvaltere til å ta vare på og verne skaperverket, i luften, havet og på jorden, over åndelige gaver som de dyrebare skattene i Skriften, nådegaver, evner og egenskaper, og de materielle goder vi har fått til ansvarlig disposisjon.

Konkret betyr dette også kamp mot fattigdom, undertrykkelse, utbytting og for menneskeverd, likeverd og rettferdig fordeling av jordens ressurser.

Mesteren setter søkelys på forvalterskap i eksempelfortellingen om den tro og kloke forvalteren.

Paulus skriver: «Av forvaltere kreves det at de viser troskap». Peter framholder: «Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde».

«Hjelp meg, Gud, til å gi både pengar, arbeid og tid i den tenesta der eg er sett, slik at eg kan forvalte den rett. Gi meg kraft til å dele mitt brød med dei menneska som er i nød. Hjelp meg søkje fornying og fred. Høyr meg, kjaere Gud, når eg bed». (717 i Norsk Salmebok)