Hvorfor sponse kryptovaluta?

KOMMENTAR: Utvinning av kryptovaluta krever vanvittig mye strøm og produserer ingenting av verdi for samfunnet. Hvorfor gir norske myndigheter fordeler til selskap som driver med dette?

Nye datasentre kan utløse forbruk på over 60 TWh per år, skriver Europower, et nyhets- og analysebyrå for kraftbransjen. Beregningen er basert på forespørsler Statnett har fått fra selskaper som planlegger å bygge nye datasentre her i landet. Det er nok ikke realistisk å tenke seg at alle disse prosjektene blir noe av.

Men om bare halvparten realiseres og disse benytter seg av halve den forespurte effekten, vil det innebaere et strømforbruk på 15 TWh årlig, ifølge Europower. Det er betydelig høyere enn NVEs forventninger. De antar at økt strømforbruk knyttet til datasentre bare vil utgjøre 1,2 TWh i 2020 og 3,5 TWh i 2035.

97 prosent rabatt

Både Abelia, IKT Norge og Energi Norge har jobbet for å få datasentre hit. Den norske regjeringen har også latt seg begeistre. Derfor gjorde de det svaert lukrativt for datasentre å etablere seg her i landet. I 2016 reduserte regjeringen avgiften på elektrisk kraft til datasentre.

Mens husholdninger, bedrifter og det offentlige betaler 16,58 øre per kWh, må produsentene av disse sentrene bare ut med 0,48 øre.

Men det er ikke nødvendigvis Google og Apple som kommer til Norge. En rekke selskaper som driver med utvinning av såkalt kryptovaluta, har meldt interesse for å etablere seg her i landet.

Hva er så problemet med dette?

Det er svaert komplisert å forklare hvordan utvinningen av kryptovaluta skjer. Det er heller ikke poenget her. Poenget er at det krever vanvittig mye strøm.

Ifølge en studie som ble publisert i forskningsjournalen Joule i mai, bruker utvinnerne av den mest kjente kryptovalutaen bitcoin i dag minst 2,6 GW. Det er nesten like mye som hele Irlands strømforbruk. De Vries mener dette kan stige til 7,7GW før slutten av dette året.

Blant de kryptovalutaprodusentene som vil satse i Norge, er Kryptovault. DN skrev i august at de vil satse på bitcoin i Glomfjord og Sauda. Begge steder skal kapasiteten vaere på 80 megawatt, og Kryptovaults totale kapasitet blir på 217 megawatt. Dette tilsvarer, ifølge Statnett, hele Stavangers strømforbruk.

Ikke nok strøm

Den svenske naeringslivsavisen Dagens Industri skrev tidligere i år om bitcoinutvinnere som valfarter til Island etter at landet la til rette for etableringen av datasentre. Dersom alle prosjektene blir noe av, er det fare for at landet ikke har nok strøm, uttalte Jóhann Snorri Sigurbergsson, ansvarlig for forretningsutvikling i det islandske energiselskapet HS Orka, til BBC.

NVE antar at Norges kraftoverskudd vil øke fra rundt 5 TWh i dag til omtrent 15 TWh i 2030. I praksis betyr dette at dersom de foreslåtte datasentrene kommer opp i et strømforbruk på 15 TWh årlig, vil hele dette kraftoverskuddet bli spist opp.

Redaktør i High North News, Arne O. Holm, påpekte i NRK Ytring det ulogiske i at staten gjennom Enova har brukt milliarder på energiøkonomisering, for så å gi avgiftsfritak til en naering med enormt energiforbruk.

Men det er ikke bare energiøkonomiseringen som er ulogisk. Vi bygger ut norsk natur med vindmøller for å få mer strøm. NVE antar at innen 2030 vil det bygges rundt 15TWh ny vindkraft. I tillegg bygger vi nye utenlandskabler, vil at flere skal kjøre elbil, planlegger el-ferjer langs hele kysten og ønsker at olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel skal elektrifiseres.

Når vi risikerer at hele kraftoverskuddet skal gå til utvinning av kryptovaluta, hvor skal strømmen til alt det andre komme fra? Skal vi da varme opp husene våre med kullkraft fra Tyskland, eller med kjernekraft fra Storbritannia? Vil vi ikke da også bidra til at CO2-utslippene globalt går opp?

Skatt Vest har vaert kritisk til den reduserte el-avgiften til datasentre. De skrev i et brev til Skattedirektoratet at det er en svaert uheldig konsekvens at det er kryptovalutaselskapene som skal nyte godt av dette. «Det produseres så vidt skattekontoret kan bedømme ingenting av verdi for samfunnet for øvrig,» skrev Skatt Vest. Svaret var at det verken finnes regler eller retningslinjer for hva et datasenter kan brukes til.

Glemte konsekvensene

I dag opererer mange bitcoin-utvinnere i land som Kina og USA, der de har fått billig strøm fra vannkraftverk som ikke er koblet til det nasjonale nettet. Men i USA har nettselskapene nå begynt å prise strømmen høyere eller stenge ute kryptovaluta-utvinnerne. I Kina har myndighetene ødelagt flere av disse anleggene, eller koblet dem til det nasjonale nettet. Da begynner kryptovalutaprodusentene lete etter muligheter i andre land der de kan få strømmen billigere.

Det er ingen grunn til at vi her i Norge skal gi lukrative fordeler til selskaper som ikke skaper noen verdier for samfunnet, som kan gi oss forbrukere økte strømpriser, og som bruker opp hele kraftoverskuddet vårt til ingenting.

Regjeringen har latt seg forføre av tanken på datasentre, men glemte å se på konsekvensene.

Venstres finanspolitiske talsmann, Abid Raja, ba nylig hans egen regjering innføre full el-avgift for rene bitcoinfabrikker.

Det er absolutt noe den bør vurdere.

Når vi risikerer at hele kraftoverskuddet skal gå til utvinning av kryptovaluta, hvor skal strømmen til alt det andre komme fra?