Om tre år vil trolig lånet ditt koste 4000 mer i måneden
ØKONOMI: En renteøkning på 2 prosent, vil gi en familie en ekstrautgift på 4000 kroner i måneden, ifølge beregninger gjort av Norsk familieøkonomi. I dag kommer første renteøkning.
Torsdag er det rentemøte i Norges Bank og etter all sannsynlighet vil renten bli satt opp ett hakk. Da vil bankene følge opp, og lånene våre på boliger, biler, hytter og båter vil bli dyrere. Norges Bank har også annonsert flere renteøkninger utover høsten. –I første omgang vil nok renteøkning de neste årene påvirke økonomien til spesielt nyetablerte, sier forbrukerøkonomi i Norsk familieøkonom, Eva Sørmo til Aftenbladet.
Om du beregner et annuitetslån på fire millioner kroner, med dagens rente som i dag er på 2 prosent med 25 års nedbetaling, vil dette lånet koste 17.011 kroner i måneden. Det er forventet at boliglånsrenten vil naerme seg 4 prosent i 2021, og får du en rente på 4 prosent på samme annuitetslån, vil låne koste 21.171 kroner hver måned.
Ekstra kostnad på 4160,
Det vil si en ekstrakostnad på 4160 kroner per måned.
Når bankene regner på hvor mye man kan ha i boliglån, legger de inn 5 prosent renterisiko i sitt regnestykke.
– Det betyr at man i utgangspunktet skal tåle en renteøkning. Likevel er det mange som har endret sin situasjon, med for eksempel familieforøkelse, jobb-bytte og lignende etter at de fikk boliglånet, og da kan økonomien vaere presset, sier forbrukerøkonom Sørmo. Hun anbefaler derfor å binde renten for å få forutsigbarhet.
16 prosent i 1987
I 1987 og 1988 var boliglånsrenta i Norge 16 prosent. I 1989 sank den til 14 prosent. Det høye rentenivået den gangen kom i etterkant av den såkalte «jappetida» der økonomisk forbruk økte raskt og mye og bankenes utlånsvilje økte i samme takt. Mange kom i store gjeldsproblemer da renta økte til skyhøyt nivå.
Nyetablerte nordmenn måtte bruke en mye større del av inntekten sin på å betjene lån og avdrag for 30 år siden enn nyetablerte har gjort de siste ti åra.
Renteøkningene som er annonsert i høst vil heller ikke bringe oss tilbake til rentenivået for 30 år siden.
Renta sak gradvis og var 10 prosent i 1993, 8 prosent i 1994 og ned til 5,5 i 1997.
Gradvis nedover
Fra 1998 til 2002 lå renta mellom 7 og 8 prosent før den falt i 2004 og ble liggende mellom 4 og 5 prosent fram til 2013. Unntaket var 2008 da renta i en kort periode var oppe i 7 prosent. Deretter falt den igjen i 2009 og gikk ytterligere ned på to og tre-tallet i 2015 og der har den vaert fram til nå i 2018. Det er Smarte Penger som gjengir denne oversikten, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I samme periode har boligprisen fulgt samme takt og nådde en topp i 1997, før prisøkningen stoppet litt opp, før prisene igjen begynte å klatre da renta falt og ble liggende lavt.