Byvekstavtalen er bindende og kan ikke skrotes
BYVEKSTAVTALEN: Det er uansvarlig å vurdere å forlate en bindende avtale man selv har vedtatt. Eventuelle endringer i Byvekstavtalen må baseres på felles enighet fra samtlige parter, og ikke på forhastede beslutninger fra én part.
Bypakke Nord-Jaeren utgjør fundamentet i Byvekstavtalen. Begge er basert på lokal enighet mellom fire kommuner og fylkeskommunen. På dette grunnlaget har Stortinget og regjeringen besluttet å tilføre 10,5 milliarder i statlige midler og godkjent bompengeinnkreving i inntil 15 år. Det forplikter alle partene – nå og i 15 år fremover!
Lokalt forankret og enstemmig
I de lokale vedtakene fra 2014 ga kommunene og fylkeskommunen sin tilslutning til innholdet i Bypakke NordJaeren og godkjente blant annet nullvekstmålet og bomstasjoner. De ga også sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet, og at det ble etablert en styringsgruppe bestående av representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen.
På bakgrunn av dette fremmet regjeringen et forslag i Stortinget om finansiering av Bypakke Nord-Jaeren. Stortinget fattet så i slutten av 2016 et enstemmig vedtak om finansieringsordningen.
I grunnlaget for det nevnte stortingsvedtaket står det at størrelsen på det statlige tilskuddet «vil bli endelig avklart gjennom forhandlingene om en byvekstavtale for Nord-Jaeren». Gjennom disse forhandlingene, som ble gjennomført i 2017, økte statens bidrag med over 7 milliarder kroner. Pengene ble hentet fra det fastsatte rammeverket for bymiljø-/byvekstavtaler som ligger i Nasjonal Transportplan 2018–2029. Der er det satt av over 66 milliarder kroner til utviklingen av ni byområder. Stavangerregionen er én av de som er prioritert.
Usikkerhet knyttet til om man står ved den fremforhandlede avtalen fører til usikkerhet knyttet til de statlige milliardene som skal vaere med å finansiere prosjektene. Midler til ikke igangsatte tiltak kan flyttes fra Nord-Jaeren til andre deler av landet. Men noen av tiltakene er allerede igangsatt. Disse kan ikke reverseres, og de uoppgjorte regningene må fremdeles betales. Kommunene har derfor forpliktelser de ikke kan løpe fra.
Nullvekstmålet er viktig Byvekstavtaler er regjeringens belønning til de kommunene som bidrar til å nå nullvekstmålet.
Nullvekstmålet betyr at all vekst i persontransporten i storbyområdene skal vaere med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene. Dette er en del av Klimaforliket som ble vedtatt i 2012, og det er bred enighet i Stortinget om dette. Formålet er å sikre en mer baerekraftig byutvikling og at Norge når sine mål om klimagassreduksjoner. Når kommunene legger frem gode og helhetlige planer for dette, stiller staten opp med ekstra midler for å dekke kostnader som fylkeskommunene og kommunene vanligvis dekker selv.
Bindende, men ikke fastlåst
Avtalen som partene i Stavanger-regionen har inngått, er bindende. Alle ordførerne på Nord-Jaeren signerte den fremforhandlede Byvekstavtalen i juni 2017. De totale investeringene er på om lag 35 milliarder kroner. Nå kan det se ut som om enkelte av partene tror at de kan håndplukke hvilke deler av avtalen de vil forholde seg til. Jeg skjønner at det er fristende, men det er faktisk ikke slik byvekstavtaler fungerer. På samme måte kan heller ikke staten ombestemme seg, og si at de nå har lyst til å bruke pengene på noe annet.
Avtalen behøver imidlertid ikke å vaere låst for all tid, men skal det gjøres endringer i finansieringsopplegget eller avtalen for øvrig, krever det at samtlige kommuner og fylkeskommunen blir enige.
I tillegg må eventuelle endringer behandles av Stortinget.
Dette kan skje, men må i så fall baseres på reforhandling hvor alle partene deltar og blir enige. Blir man ikke enige om endringene, betyr det at bompengeinnkrevingen fortsetter i 15 år med det vedtatte takst- og rabattsystemet. Inngåtte avtaler og stortingsvedtak forplikter.