Flåklypa-finalen: kjekkest for de voksne?
FILM: Flåklypa-trilogien avsluttes med ikke mindre enn en ellevill måneferd for Solan og Ludvig. Og herlig humor i mange lag.
Solan og Ludvig – Månelyst i Flåklypa
Sjanger: Animert familiefilm. Nasjonalitet: Norge 2018. Regi: Rasmus A. Sivertsen. Manus: Karsten Fullu. Stemmer: KariAnn Grønsund, Trond Høvik, Per Skjølsvik, Christine Hope, Hege Schøyen, Ingar Helge Gimle, Kåre Conradi, John Brungot, Fridtjov Såheim, Bjarte Hjelmeland, Steinar Sagen. Lengde: 1 time 20 min. Aldersgrense: Tillatt for alle. Kinopremiere: 21. september.
Du har selvfølgelig hørt om optimisten, pessimisten og innovatøren som bor på en berghylle i huttitheiti? Naermere bestemt Solan Gundersen, Ludvig og Reodor Felgen i bygda Flåklypa. Her er de igjen med sine karakteristiske personligheter, kanskje for aller siste gang.
Helt siden animasjonsfilmen «Shrek» tok hele verden med storm i 2001, har alle animasjonsog familiefilmskapere forsøkt å etterape kunsten å more både små og store samtidig. Mens barna skal kose seg med selve historien, samt visuelle og kroppslige spillopper, er det parallelt et dypere og mer raffinert og satirisk-aktuelt humorlag tilegnet de voksne ledsagerne. Sånne filmer blir det lett solgt dobbelt så mange kinobilletter til.
I «Månelyst i Flåklypa» har manusforfatter Karsten Fullu langt på vei lykkes med dette grepet. Den «voksne» humoren sitter som et skudd: Aktuell og passe satirisk frekk på temaer som falske nyheter, hva vi skal leve av etter oljen og det velkjente, norske skjaeringspunktet mellom patriotisme, mindreverdighetskompleks og stormannsgalskap.
Kjente modeller?
Humoren understrekes av dukkefigurer som visuelt gir assosiasjoner til velkjente, virkelige personer, og en herlig symfoni av dialekter som gir tilsvarende assosiasjoner. Og selve måneferden har også mange referanser til den velkjente månelandingen i 1969.
Alt dette går nok over hodet på store deler av de yngste publikummerne. Spørsmålet er da hvor mye spenning og moro det er igjen til ungene.
Reodor Felgen, Solan og Ludvig koser seg med kaffe foran tv da det blir annonsert på nyhetene at månen nå ligger klar til å bli kolonisert ved å plante nasjonsflagg. Eventyrlige Solan tenner umiddelbart, mens Ludvig synes månen skal få vaere i fred. Men – selvfølgelig – Solan får det som han vil. Litt falske nyheter, noen snarveier her og der, og vips er han på vei til månen i Reodor Felgens hjemmebygde månerakett, sammen med en striks statsansatt byråkrat som har fikset finansieringen. Til stor jubel for alle som ønsker å sette både Flåklypa og Norge på kartet, og ikke minst for fjernsynets direktesendinger.
Sånn passe måneferd
Hva kan egentlig gå galt? Mye.
Selve måneferden blir både spennende, morsom og innholdsrik den, men sett fra et voksent perspektiv er den for enkel, tidvis nesten banalt oppkonstruert.
Men totalt sett leverer det koselige Flåklypa-universet så det holder, i en fin blanding av velkjente figurer med sine velkjente saertrekk, samt noen herlige, nye aktører siden sist. Her må saerlig Flåklypas ordfører, enkefru Stengelføhn-Glad nevnes. I den opprinnelige Flåklypa-filmen (1975) var det Wenche Foss som ga henne stemme. Nå har Hege Schøyen overtatt som kvinnen som ikke kan si L. Christine Hope skaffer også mye moro og latter som aggressiv nyhetsoppleser.
«Månelyst i Flåklypa» er den siste filmen i trilogien som Kari og Kjell Aukrust Stiftelse har gitt tillatelse til å utvikle. Selv om vi ikke får noen følelse av noe endelig farvel, er den en riktig så fin avrunding av Kjell Aukrusts herlige univers på film.
Litt falske nyheter, noen snarveier her og der, og vips er Solan Gundersen på vei til månen