Behov for nye egenskaper i byutviklingen
BYUTVIKLING: Det er et paradoks at det er de som er mest opptatt av miljø, også er mest imot fortetting.
Når Kristin Hoffman i en gjestekommentar her i Aftenbladet uttrykker skepsis til nødvendigheten av høy utnyttelse ved utvikling av Stavanger stasjon, har hun et legitimt innbygger- versus utbyggerperspektiv. Men jeg savner blikket for helheten.
Jeg tror det er nødvendig å se på byen i stor sammenheng. Hvis veksten uteblir i sentrale områder, er sannsynligheten stor for at den skjer i andre deler. Sentrumsplanen legger opp til et byrom på stasjonsområdet som er tre ganger så stort som Stavanger torget. Da er det underlig at man er likevel er bekymret for at det skal bli for tett.
Sentrifugalkraft
Byer vokser, hele tiden, med stadige fornyelser. Det foregår en urbanisering globalt, også her til lands. Mens mange byer benytter denne anledningen til å utvikle nye egenskaper knyttet til urban attraktivitet, er vi fortsatt tvilende til om det bymessige er en god idé. Derfor vokser vår by her på Nord-Jaeren fortsatt utover, som byspredning.
Dette er en fortynning som begynte da bilen ble allemannseie, og som siden bare har økt. Vår tids vekst er basert på gammeldagse byplanideer fra den gang den tette byen ble sett på som negativ og usunn, og boligene derfor skulle ut i det grønne, i eget hus med hage. Det gjaldt ikke bare boliger, men også arbeidsplasser og andre byfunksjoner som hadde behov for nye bygg. Man mente at det ikke var plass inne i byen.
Denne sentrifugalkraften virker fortsatt. Nå sist gjaldt det sykehuset, som blir flyttet fra en sentrumsnaer beliggenhet med regionens beste kollektivlinjer til et sted med svaert dårlig kollektivdekning. Og sentrifugalkraften sender hussøkende stadig lengre ut, med de rimeligste boligene lengst unna. Der er avstandene så store at man blir nødt til å bruke bil til alt. Det gir behov for stadig nye veiutbygginger, som i sin tur strekker byene videre ut.
Konsekvensen av at det ikke fortettes, er at vi i stedet bygger en sårbar by der man er avhengig av å bevege seg over store områder. Dette er også en kostbar byform. Den er kostbar for kommunene å drifte fordi den har lav utnyttelse av infrastruktur, både teknisk og sosial. Den er også kostbar for innbyggerne fordi man er avhengig av å eie bil for å kunne bo der.
Antiurban
Som del av at vi sitter med gårsdagens byplanideer, har vi en frykt for at byen skal bli for tett og full av stygge bygg. Derfor dukker det stadig opp skrekkbilder, som at fortetting er høyhus der vi må bo i små bokser og annen trang elendighet. Som arkitekt har jeg tro på byen, på at det er mulig å utvikle nye urbane egenskaper som vil tilføre kvalitet. Byens identitet kan ikke bare baseres på det historiske. Det er nødvendig med bidrag fra vår egen tid.
Arkitekten Daniel Libeskind sammenliknet byggeskikk med en bankkonto: Man er nødt til å sette noe inn for å kunne ta ut. Foreløpig er bysentrene her på Nord-Jaeren i liten grad preget av vår tids vekst. Den har skjedd andre steder, utenfor bysentrene, borte fra kollektivlinjene.
Tvillingbymetro
Det er fremdeles et åpent spørsmål hva vi skal leve av etter oljå. Derfor har vi behov for å utvikle ny attraktivitet, slik at vi tiltrekker oss nye virksomheter og innbyggere. Bergen har tatt grep og fornyet sin identitet med bybanen. Byen har nylig vedtatt at all ny byutvikling skal vaere knyttet til skinner. Oslo som opplevde så stor fraflytting at byen holdt på å gå konkurs på 1990-tallet, har nå klart å snu utviklingen til stor tilflytting og rik naeringsetablering med betydelig vekst i antall arbeidsplasser. Det skyldes omfattende fortetting rundt kollektivlinjene.
Stavanger har på sin side negativ vekst, mens Sandnes vokser utover, etter gårdagens bilbaserte prinsipper. Omstillingen uteblir, selv om nye ideer begynner å gjøre seg gjeldende. Når to av tre ønsker at arbeidsplassen lå et annet sted enn på Forus, er det uttrykk for at man ønsker en enklere hverdag der man kan bo og arbeide innen kortere avstander.
Kommunene må klare å svare på dette. Vi i KAP tror det ligger en unik mulighet i «Båndbyen Sandnes Stavanger». Det kan bli en fremtidsrettet byutvikling som gir regionen nye egenskaper og løser mange av utfordringene vi står overfor. Jaerbanen kan utvikles til en metro mellom de to bysentrene, der stoppene langs linjen, flere enn i dag, utvikles til stasjonsbyer. Det er en anledning til å gjøre bykroppen mer attraktiv og effektiv, men det krever at man undersøker nye former for urbanitet, funksjonssammensetning og tetthet.
Dette krever en omstilling, og det er ikke sikkert at kommunene er klar for en slik utfordring.
Vår tids vekst er basert på gammeldagse byplanideer fra den gang den tette byen ble sett på som negativ og usunn, og boligene derfor skulle ut i det grønne, i eget hus med hage.