Her strutter tomatilloen på statens egen gård på Jaeren
KLEPP: Råstoffet til den sterke sausen salsa verde er det nye innslaget fra norsk landbruk som kan bli vist når den nye landbruksog matministeren Bård Hoksrud (Frp) i dag kommer «heim til gards på Jaeren».
– Dette er nytt - også for oss, smiler stasjonsleder Arne Saebø i Nibio på Saerheim i Klepp.
Han står mellom to av forsøkene som nå utføres på den 400 dekar store stasjonen over den beryktede Tinghaugbakken i Nordsjørittet.
Hele anlegget eies av Staten, gjennom Landbruks- og matdepartementet. Og den nye statsråden fra Frp er dermed storbonden på høydedraget i Klepp. Derfor er stasjonen også første stopp på første tur til Rogaland for den ferske ministeren.
Arne Saebø er selv forsker, men ber oss google det som kanskje kan bli en ny «norsk» smak i en butikk naer deg:
Til venstre for ham står en beskjeden rekke med tomatillo, en gammel kulturvekst fra MellomAmerika. Den blir ca 3-4 cm i diameter og vil se ut som en liten grønn tomat i et hylster av blader når den blir klar. Er egentlig et baer, men brukes som en grønnsak.
Mexico og India i samme hus Tomatillo spises ikke naturell, den brukes hovedsakelig til å lage sauser av. Den mest kjente er den grønne, sterkt krydrede sausen salsa verde fra det meksikanske kjøkken, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Nå vokser meksikaneren i en nøye kontrollert atmosfaere på Jaeren og da på oppdrag fra den lokale ildsjelen Patricia Mendez.
Rett ved siden av står rekker med bønner, et prosjekt som Nibio gjør i samarbeid med den indiske foreningen i Stavanger.
Begge avlingene er beskjedne. Men alt begynner i det små:
Lager 90 prosent av tomatene Det var forskerne her på Saerheim som viste hvordan tomat og agurk kunne dyrkes året rundt i Norge, og de laget også oppskriften som gjør at vi får 50 prosent mer tomat enn gartnere i Nederland. Da forskningen startet, lå tomatavlingen på 40 kilo per kvadratmeter i året, nå er den oppe i 120 kilo. Agurk har økt fra 45 til naermere 200 kilo. Og Rogaland produserer 90 prosent av tomatene og 40 prosent av agurkene som lages i landet.
På Saerheim har de også knekt koden for hvordan både moreller, bringebaer, rips og solbaer kan dyrkes i potter innendørs eller i plast-tunneler, gjerne før og etter den vanlige sesongen.
Og de har gjort mye mer. Både i veksthus og ute på jordene, der grovfór utgjør en annen stor satsing.
Åpner nytt forsøksanlegg
Men i dag skal flagget til topps for et nytt forsøksveksthus på 1000 kvadratmeter og til en verdi på 20 millioner kroner, bevilget av regjeringen gjennom ekstra arbeidsmarkedstiltak til landbruket.
– Veksthuset var et vaere eller ikke vaere for stasjonen, medgir stasjonsleder Arne Saebø.
Skal drive seg selv
I det nye anlegget har man startet et omfattende forskningsprosjekt for å vise hvordan man kan produsere mat i veksthus i et lukket system – uten CO2-utslipp og bare med fornybar og egenprodusert energi. Ikke noe mindre enn det.
I stedet for å kjøpe CO2 som i dag, skal den hentes rett fra lufta i Klepp, går det fram av pressemeldingen som departementet og Nibio sammen har sendt ut før statsrådens åpning.
Alltid noe nytt fra Nibio
Og kikker Bård Hoksrud inn i andre rom på gården sin, vil han se at planter nå kan dyrkes i containere og at roboter på rullebånd fotograferer og analyserer plantene for optimalt stell.
Og ja, det neste kan også bli roboter som henter tomater. Prosjektet er i gang, men foreløpig uten roboter.