Bred støtte til metoo i hele Norge
UNDERSØKELSE: Naer to av tre nordmenn mener metoo-kampanjen har redusert seksuell trakassering i samfunnet.
Det er snart ett år siden avsløringene om film-mogulen Harvey Weinstein ga startskuddet for metoo-kampanjen og en voldsom debatt, ikke minst i Norge.
Kampanjen ble hyllet, men fikk også kritikk for å vaere et elite-fenomen. Flere omtalte metoo som et «hylekor» og «overdrevet». Andre mente metoo bare kom til å vaere et blaff.
Så hva synes egentlig nordmenn flest om metoo?
En ny undersøkelse gjennomført av Respons analyse for Aftenposten viser at kampanjen har bred støtte i hele Norge: y Fire av fem (82 prosent) er enig i at metoo satte søkelys på et reelt problem i samfunnet. y Nesten to av tre (60 prosent) mener metoo har bidratt til å redusere seksuell trakassering.
Oppslutningen er stor blant alle samfunnsgrupper, på tvers av alder, kjønn, bosted, utdanningsnivå og lønnsnivå.
Tok grep
På verkstedet til Toyota’ skadesenter i Lierskogen er det bare én kvinne. Ikke engang på veggene er det damer. Slike plakater ble fjernet for en tid tilbake.
Grethe Lill Livingston Lindtveit er på sitt andre år som laerling i bilforhandlerbedriften Bauda og pusser ned lakken på en bil. Hun er en av seks kvinner av totalt 64 laerlinger i år.
–Det kan til tider vaere utfordrende å vaere jente på en mannsdominert arbeidsplass. Det er nok ikke alle som hadde turt å si ifra dersom noe hadde skjedd, sier Lindtveit.
Baudatok grep etter at de avdekket tilfeller av seksuell trakassering blant laerlingene. Plakatene med nakne damer forsvant, de startet et kvinnenettverk og etablerte et opplaeringsprogram med ekstern coach som går igjennom lovverk, hva som er grei oppførsel og ikke, og som gjør laerlingene bevisst på egne grenser.
Etter metoo har også alle laerlingenes ledere vaert på kurs for å laere hvordan man skal håndtere varsler.
Lindtveit mener metoo har endret måten folk snakker til hverandre hennes.
– Det er ikke lenger like mye mannesnakk om jenter, slik det gjerne er på verksteder. Guttene har skjerpet seg og tenker mer over hva de sier, sier Lindtveit.
på
arbeidsplassen
Forsker: – Ikke bare et blaff
– At naer to av tre nordmenn mener metoo-kampanjen har bidratt til å redusere seksuell trakassering i samfunnet, er veldig mange. Dette viser at kampanjen har truffet bredt og at #metoo har satt seg i samfunnet, sier Mona Bråten, forsker ved Fafo og en av dem som har forsket mest på seksuell trakassering i det norske arbeidslivet.
Hele fire av fem er enig i at metoo-kampanjen satte søkelys på et reelt problem i samfunnet. Bare fire prosentpoeng skiller menn og kvinner i svaret på dette spørsmålet.
– Tallene i undersøkelsen viser at #metoo ikke bare var et blaff, som noen først fryktet. #metoo ble ikke glemt etter at spotlighten ble skrudd av, sier Bråten.
Grunnleggende
Selv om kvinner er mest utsatt, mener hun tallene viser at menn ikke bagatelliserer problemet.
– Det kan hende det er en del menn der ute som synes den etablerte trakasseringskulturen ikke er ålreit og at dette er holdninger som tilhører en generasjon som er på vei ut, sier Bråten.
De med opptil tre års utdanning og de som har en årslønn på under 500.000 er noe mindre enig i metoos viktige samfunnsbidrag enn de med høyere utdanning og lønn. Men forskjellene mellom de ulike samfunnsgruppene er likevel så små at det overrasker forskerne.
Deriblant Mari Teigen, forskningsleder for Core – Senter for likestillingsforskning.
–Jeg tror den brede oppslutningen til metoo handler om de samme mekanismene som det var rundt reservasjonsretten: Likestillingssaker som kjennes tett på kroppen, treffer mye bedre enn spørsmål om hva man mener om kvotering eller om likestillingen er kommet langt nok. På sitt beste har #metoo-debatten truffet en grunnleggende problemstilling om hva likestilling og likeverd handler om, sier Teigen.
Tryggere for laerlinger
Etter metoo har Bauda satt mer fokus på opplaering om seksuell trakassering i alle ledd, forteller Hans Konrad Østern, daglig leder ved Bauda-konsernets opplaeringskontor for bilfag.
– Saerlig hvordan man varsler og at den som varsler skal bli tatt seriøst, sier han.
Grete Lill Livingston Lindtveit sier hun ikke ville hatt problemer med å si ifra om dårlig oppførsel, men mener opplaeringsprogrammet for laerlingene er bra å ha.
– Det er fint å vaere trygg på at det blir håndtert ordentlig, at man ikke trenger å vaere redd for å si ifra, sier hun.
Størst i offentlig sektor
I Aftenpostens spørreundersøkelse er det noen flere yrkesaktive som mener kampanjen har bidratt til å redusere seksuell trakassering, sammenlignet med dem som ikke er yrkesaktive (62 mot 56 prosent av de spurte).
Det er saerlig ansatte i offentlig sektor som mener kampanjen har bidratt (66 prosent).
Kampanjen har i noen grad fått mer støtte på Østlandet enn i resten av Norge. Men det er bare et par prosentpoeng som skiller regionene i hvor mye innbyggerne mener kampanjen har bidratt til å redusere seksuell trakassering og hvorvidt #metoo satte søkelys på et reelt problem.
Én av 20 trakassert
På tross av bred støtte til #me-