Flere endringer på arbeidsplasser på Østlandet enn på Vestlandett
UNDERSØKELSE: Andelen arbeidsplasser som har innført nye retningslinjer er betraktelig lavere på Sør- og Vestlandet enn i resten av landet.
Mens 20 prosent av de yrkesaktive på Østlandet og 17 prosent av de ansatte i Trøndelag og Nord-Norge oppgir at nye retningslinjer er innført som følge av metoo-kampanjen, er denne andelen bare 11 prosent blant de yrkesaktive på Sør- og Vestlandet.
Det viser ferske tall fra Aftenpostens undersøkelse som er gjennomført i samarbeid med Respons Analyse.
Norce-forsker Kari Einarsen i Stavanger tror det lave antallet bedrifter med nye retningslinjer kan skyldes de mange store, internasjonale industriselskapene på Vestlandet.
– Utenlandske firmaer er ofte mer formelle og har flere retningslinjer enn de norske. Det kan hende at i mange slike firmaer var nok retningslinjene til stede allerede før metoo-kampanjen, sier Einarsen, som har skrevet doktorgrad om håndtering av mobbing og varsling på arbeidsplassen.
Varige endringer
Hun tror det er en mulighet for at noen av de spurte var bevisst arbeidsplassens eksisterende retningslinjer før metoo. Eller at bedriftene har vaert dårlige på å kommunisere ut til sine ansatte at de lenge har hatt lignende retningsregler.
– Det kan rett og slett hende at de norske bedriftene henger etter når det gjelder formelle prosedyrer, sier hun.
Til sammen svarer 17 prosent av de ansatte på landsbasis at de har fått nye retningslinjer. 18 prosent i offentlig sektor og 15 prosent sektor.
– Det er et veldig høyt tall. Det viser at arbeidsplassene har satt i gang en prosess, og at endringene som følge av metoo er varige, sier Mona Bråten, forsker på seksuell trakassering i arbeidslivet ved Fafo.
Hun mener tallene viser at det har vaert fokus på metoo også blant arbeidsgivere.
– Vi får håpe disse systemene klarer å fange opp og forebygge mot fremtidige tilfeller av seksuell trakassering, sier Bråten.
i privat
Sør- og Vestlandet bakpå SSB-tall fra 2017 viser at Vestlandsfylkene har den mest kjønnsdelte offentlige sektoren og at det er størst inntektsforskjeller mellom kvinner og menn i Rogaland.
– Sørlandet er fremdeles preget av tradisjonelle kjønnsroller og lav likestilling, og majoriteten tar kjønnsrollene for gitt. Det kan bety at seksuell trakassering ansees som noe uunngåelig og naturgitt, og at det derfor ikke vies så stor oppmerksomhet, sier forsker UllaBritt Lilleaas.
Hun er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo. I 2014 ga hun og sosiolog ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, Dag Ellingsen, ut boken Noen vil ha det slik. Tradisjonelle kjønnsroller og svake levekår på Sørlandet.
Den viser at Sør- og Vestlandet fortsatt henger etter hva gjelder likestilling i arbeidslivet: Flere kvinner jobber deltid, de tjener betraktelig mindre enn menn og flere er hjemme med barn.
– På Sør- og Vestlandet eksisterer det ikke en kultur for å ta tak i problemstillinger knyttet til seksuell trakassering. Det kan vaere en mulig forklaring på hvorfor tallene i undersøkelsen er mye lavere for denne delen av landet enn i resten, sier Lilleaas.