65 millioner mer til forskning på banebrytende teknologi
STAVANGER: På laben til forskningsgiganten Norce jobber forskere innen helseteknologi og petroleum sammen for å finne ut hvordan årer og rør tetter seg. Denne typen tverrfaglighet må vi ha mer av, mener regjeringen.
Har egentlig medisin og petroleum noe til felles? Finnes det likheter mellom tette rør og tette blodårer? Ja, mener forskerne hos det nyopprettede forskningsinstituttet Norce (tidligere IRIS, journ. anm) ved Universitetet i Stavanger.
– Fysikken er den samme, sier forskningssjef innen helseteknologi, Thor Ole Gulsrud.
Prosjektene Gulsrud og kollegene i Medtech (se faktaboks) jobber med er ikke kun forskning på enten petroleum eller medisin, men begge. Tverrfagligheten kan hjelpe begge sektorene til å finne svar ved å laere av hverandre, men det interdisiplinaere aspektet fungerer som en byrde når det gjelder å søke finansiering. Lokale investorer har ikke latt seg friste, og mange av søknadene til Forskningsrådet har heller ikke nådd gjennom – kanskje fordi søknadene faller mellom to stoler.
– Mange prosjekter dør fordi det ikke er nok risikokapital eller støtte til å dra prosjekter videre. Ikke alt har livets rett, men det er nok en for liten andel av grensesprengende prosjektideer som får støtte, sier Gulsrud.
Iinvestering for framtidens
– Medtech-gruppen og Pumps and Pipes er gode eksempler på hvordan vi kan bruke eksisterende kompetanse på nye områder, som kan føre til nye måter å jobbe på, mer baerekraftige løsninger og nye arbeidsplasser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
I statsbudsjettet som legges fram mandag, foreslår regjeringen å styrke bevilgningene til forskning på såkalte «muliggjørende og industrielle teknologier» (se faktaboks) med 65 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. I praksis betyr dette at regjeringen vil øke bevilgningene til Forskningsrådet, som vurderer søknader fra eksempel Medtech-gruppen.
– Samfunnet endrer seg i et rasende tempo, og det å investere i forskningen er å dra oss framover og utnytte mulighetene vi har. Derfor er dette en viktig investering. Vi står midt i en omstilling der det er viktig å finne nye typer jobber, og satsing på forskningen er én måte å oppnå det på, sier Nybø.
Lunken interesse
Hos Medtech-gruppen finner vi både CO2-forsøk og en blodstrømsmodell. Sistnevnte kostet 700.000–800.000 kroner og er basert på 3D-print. Forskerne kan sette inn kateter, stenter og fortetninger for å se hvordan modellen reagerer – undersøkelser både helse- og petroleumsforskere kan dra nytte av. Forsker Ingunn W. Jolma og forskningssjef Gulsrud er glade for at bevilgningene øker til denne typen forskning, men mener generelt at investeringsviljen har vaert for lav. Forskningsgruppen trenger penger til metodeutvikling og tilgang til utstyr og infrastruktur.
– Til nå har vi ikke sett mye vilje til tverrfaglig forskning, og de som leser søknadene har kanskje ikke de tverrfaglige brillene på når de skal fordele midlene. Jeg skulle også ønske at lokale investorer også så mulighetene i slike risikoprosjekter, sier Jolma.
Forskningssjef Gulsrud sier interessen har blitt større etter oljekrisen, men har i bakhodet at kriser har en tendens til å bli glemt når tidene blir bedre. Pumps and pipes-prosjektet kom i stand i 2015 som en konsekvens av oljekrisen. Samtidig så har satsingen på helseteknologi økt med byggingen av nytt sykehus, nytt fakultet for helsevitenskap og forsøket på å etablere et klinisk masterstudium på universitetet. Nå vil Medtech finne mer finansiering, enten det er privat eller offentlig.
– Tanken med Pumps and pipes er å finne gode ideer som er så gode at noen er villige til å betale for dem. Enten fra Forskningsrådet eller private investorer som vil bidra, sier Gulsrud.
17. og 18. oktober avholdes konferansen Pumps and Pipes på Sola Strand Hotel.