Dette er noen av de aller største Nobel-skandalene
STOCKHOLM: Skandalen i Svenska Akademien som har ført til at det ikke blir utdelt noen litteraturpris i år, er ikke den første i Nobelhistorien.
I 1901 fikk franske Sully Prudhomme den første Nobelprisen i litteratur. Det fikk 42 kulturpersonligheter til å tordne mot Svenska Akademien, som deler ut prisen. De mente Leo Tolstoj fortjente prisen. I ettertid er det klart at det er Tolstoj som er giganten, mens Prudhomme er mer anonym i litteraturhistorien.
Rudolf Eucken fikk litteraturprisen i 1908, men da var det få som kjente navnet på den tyske filosofen. At han fikk prisen var et kompromiss mellom to grupper i Svenska Akademien, et kompromiss som ingen ønsket.
Det ble også rabalder i 1911 da Marie Curie ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Etter at prisen ble offentliggjort, ble det kjent at Curie hadde et forhold til Paul Langevin, som var en gift mann. Curie ble oppfordret til å holde seg hjemme av Vetenskapsakademien, men møtte opp, holdt sitt foredrag og mottok prisen.
Fikk pris for lobotomi
I 1918 gikk Nobelprisen i kjemi til tyske Fritz Haber. Han oppdaget den syntetiske fremstillingen av ammoniakk, som la grunnlaget for moderne jordbruk. Problemet var bare at Haber også brukte kjemi til å utvikle stridsgasser under første verdenskrig, og det fikk de allierte landene til å gå i taket over tildelingen.
Journalist og fredsarbeider Carl von Ossietzky, også han fra Tyskland, fikk Nobels fredspris for 1935. Fem år tidligere ble han dømt for landssvik og forraederi etter å ha protestert mot Tysklands opprustning. I 1933 ble han sendt i konsentrasjonsleir, og tildelingen fikk Adolf Hitler til å tenne på alle plugger. Etter tildelingen, la han ned forbud mot å motta Nobelprisen for tyske borgere.
Nobelprisen i medisin gikk i 1949 til portugiseren António Egaz Moniz, som oppdaget lobotomi. Det ble mye brukt på 1940- og 50-tallet for å behandle pasienter med sterke psykiske lidelser. Behandlingsformen ble sterkt kritisert og omtales i dag som noe av det verste på den medisinske vitenskapens skraphaug. Det siste inngrepet i Norge ble gjort i 1974
Takket nei
Sovjetiske myndigheter satte ned foten da Boris Pasternak ble tildelt litteraturprisen i 1958 for den tragiske romanen Doktor Zhivago, en bok som ble oppfattet som en fornaermelse av det sovjetiske kommunistpartiet. Først 30 år senere, i 1988, ble romanen trykket i hjemlandet.
En som også takket nei, om enn frivillig, var Jean Paul Sartre som fikk litteraturprisen i 1964. I etterkant vil flere ha det til at han angret, og at han likevel ville ha prispengene. Det fikk han ikke.
Det ble nok en gang bråk i Sovjetunionen da litteraturprisen i 1970 gikk til Aleksandr Solzjenitsyn. Han følte seg tvunget til å takke nei til prisen av frykt for ikke å slippe inn i Sovjetunionen igjen.