Jeg er en flau rogalending
BOMPENGER: Hvor var omsorgen for alenemoren som jobber 66 prosent stilling på sykehjem, og ikke klarte å vaere med på boliggaloppen under oljeveksten?
Ingen liker bompenger, ikke jeg, ikke fylkesordføreren og heller ikke venstresiden. Men det er nå en gang slik at de store utfordringene må løses på et eller annet vis. Det er ikke bare rogalendinger som trenger vei og samferdsel, og den samlede summen for Norge er ganske stor. Byene vokser, men biltrafikken kan ikke vokse i like stor grad. Flere må ta kollektiv transport, faerre kan kjøre alene i egen bil. 50 personer i buss gir en «kø» på 12 meter. 50 personer i egen bil gir en kø på minst 500 meter. De fleste forstår det, utenom Rogalendinger.
Skammelig hetsing
Det postes bilder av fylkesordfører i kommunistklaer med tittel: «Vi driter i livet og økonomien deres, DU SKAL BETALE». Fylkesordføreren trakasseres og trues. Vi skal vaere glad for et system som dekker utgiftene til folkevalgte slik at ikke økonomien avgjør hvem som stiller til valg. Selvsagt vet alle i fylket og kommunene at alle vedtak vil ramme dem selv, stort sett nå, men i hvert fall senere. Solveig og co. fortjener uansett ikke den stus slige behandlingen, det tilhører ikke et sivilisert samfunn.
Ikke tredje verden
Jeg blir også flau over fortellingen om hvor ille dette er: «Dette er som tredje verden», «dette blir et fengsel» og «vi blir torturert». Vi bor på toppen av kransekaken i verden. Vi bor i den rikeste regionen i landet. De fleste eier egen bolig. Mange har to biler. Mange har hytter og båter. Vi har flottere standardløsninger i boligene våre her enn andre steder i landet.
Omsorg
Alle prater om de som ikke har råd til dette, også de som har råd. Ja, de fleste ser at for noen vil dette ramme hardt. Men jeg synes ikke denne omsorgen for disse stikker så dypt egentlig. De er bare flotte å ha for å beskytte vår egen lommebok. Tilfeldigvis selvfølgelig! Jeg tenker at omsorg er noe vi gir og viser når det ikke gir oss selv fordeler. Når det bare handler om å bry seg om andre. Hvor var omsorgen for alenemoren som jobber 66 prosent stilling på sykehjem, og ikke klarte å vaere med på boliggaloppen under oljeveksten?
Hvem skal slippe
Ryfast vil føre til økt bilisme i Stavanger og er med på å presse frem nye dyre løsninger. Men Ryfast er Stavanger sin løsning, med dyr omvei via Hundvåg og utgang naer Stavanger sentrum. Ingen i Stavanger protesterte da, men alle satt stille i båten og tenkte at her ordner noen vei til oss gratis. Så kommer medaljens bakside og stavangerfolk må også bidra, da blir det bråk. Stavangerfolk har også i stor grad slippet unna de årene vi har hatt bompenger til nå. Jobber en innenfor kommunen, så har en ikke bidratt med bompenger. Mens mye av pengene er brukt til løsninger i Stavanger.
Dette var urettferdig, men hvor var protestene da? Og om en ikke har bidratt før, men må bidra nå. Så er ikke det «nok er nok».
Navlebeskuing
Det hele ender opp i at dette er en massiv navlebeskuing fra en sutrete rik del i landet. Vi forutsetter alle veiløsninger vi har fått, vi forutsetter alle nye løsninger, men spleiselag eller fellesskap vil vi ikke høre om. Vi Rogalendinger har alltid gjort som vi vil, kjørt så mye vi vil og når vi vil. Da blir det infarkt, vil vi heller ha det?
Den eneste løsninger er radikal statlig løsning. Hvor alle slipper bompenger, eller mye mindre bompenger. Men det må jo gjelde alle og ikke bare Rogaland. Da blir prisen høy. Det betyr prioriteringer. Og sparegrisen skal også sikre alderdommen vår. Det som uansett får meg til å skrive mot bompengeprotestene er uredeligheten, hetsen, småligheten, egoismen, haerverk og manglende felleskapstenking fra motstanderne. Dere er ikke en borgerettsorganisasjon som kjemper for viktige rettigheter eller mot autoritaere regimer. Det gjør meg flau, selv om jeg ikke liker bompenger.