ONS i skattetvist om millioner
STAVANGER: Fire år etter at det ble bestemt at oljemessen ONS skulle begynne å betale skatt, er det fortsatt uenighet om hvor mye som skal betales. Det står om over 20 millioner kroner.
I oktober 2013 avslørte Aftenbladet at ONS ikke hadde betalt skatt på over 20 år. Årsaken var en avtale fra 1992, der messen fikk skattefritak fordi den ikke hadde forretningsmessige formål. Stiftelsen hadde imidlertid tatt mange steg i kommersiell retning.
Har sendt klage
ONS ba om ny vurdering fra Skatt Vest, som i 2014 konkluderte med at selskapet skulle betale skatt, med tilbakevirkende kraft fra 2010.
Saken var imidlertid ikke over med det. En gjennomgang av regnskapene fra 2014 til 2017 viser at det fortsatt ikke er enighet om hva ONS skal betale.
–Vi har klaget på et vedtak skattemyndighetene har gjort, men ønsker ikke å gå inn i detaljer rundt dette før saken er avgjort, sier administrerende direktør Leif Johan Sevland i ONS til Sysla.
Navn og rykte
Av de siste årsrapportene kommer det fram at uenigheten blant annet er knyttet til såkalt goodwill. Det er en ikke-fysisk størrelse, som gir uttrykk for verdien av en virksomhets navn og rykte.
Goodwill kan i visse tilfeller gi betydelige skattemessige avskrivninger.
–Her er en sentral skillelinje hvorvidt goodwillen er ervervet, for eksempel ved at man har kjøpt opp en virksomhet, eller om den er opparbeidet og utviklet av ONS over tid. Det første tilfellet gir grunnlag for avskrivninger med 20 prosent i året, men det siste gjør det ikke, forklarer førsteamanuensis Eivind Furuseth ved BI.
Da ONS ble kjent skattepliktig i 2014, beregnet stiftelsen at skattemessig goodwill og varemerke var verdt 114,6 millioner kroner. Det ble lagt til grunn at dette kunne avskrives med 20 prosent årlig, men dette ble senere avvist av skattemyndighetene.
–Goodwill har vaert et viktig punkt for oss, men dette ble ikke akseptert av myndighetene. Vi har kommet med innspill etter råd fra skattejurister. Vi har ingenting å skjule, men ønsker ikke å argumentere mot myndighetene i media, sier Sevland, som ikke vil snakke om summer.
23,5 millioner
Da goodwillen ble estimert i 2014, beregnet imidlertid ONS at avskrivningene ga en utsatt skattefordel på drøyt 25 millioner kroner, men denne posten ble reversert da avslaget kom i 2016. Da var verdien 23,5 millioner kroner.
– Utsatt skatt har bakgrunn i forskjeller mellom når ulike poster regnskapsføres og når de får skatteeffekt. Utsatt skattefordel innebaerer en reduksjon i framtidig skatt, forteller BI-forsker Furuseth.
– 23,5 millioner kroner er mye penger, Sevland?
– Dette er ikke penger vi har hatt på bok, så vi er ikke så opptatt av den summen.
– Men det er penger dere ville sluppet å betale i skatt i framtiden?
– Jeg ønsker ikke å bidra til å blåse opp betydningen av dette, sier Sevland, som understreker at det ikke er et mål å betale minst mulig skatt.
– ONS skal ikke vaere smartest mulig når det gjelder skatteplanlegging. Men ulike skattejurister har gitt oss samme budskap, og da blir det feil å ikke melde det inn.
Stor ekstraregning
I fjor betalte ONS 8,3 millioner kroner i skatt. 7,5 millioner av dette var den ekstra skatteregningen for årene 2010-2013. Summen ble tatt av egenkapitalen, som ved utgangen av fjoråret var på 45 millioner kroner.
– Vi har betalt det som skal betales. Økonomisk håndterer vi dette helt fint, sier kommersiell direktør Jon Are Rørtveit.
Han hevder det uansett vil bli endringer når den endelige skatteregningen skal gjøres opp.
Vil ikke legge føringer
– Mener du at dere har betalt for mye?
– Nei, det sier vi ikke. Det blir uansett en endring, såpass signaler har vi fått, men mer enn det har vi ikke lyst til å si nå, sier Rørtveit.
– Bestrider dere at dere skulle betalt fra 2010?
– Som sagt – vi ønsker ikke å gå inn i detaljer før saken er avgjort. Vi har respekt for Skatteetaten og lar dem gjøre jobben sin uten føringer, sier Leif Johan Sevland.
Skatteetaten ønsker ikke å uttale seg. – Vi kan ikke kommentere enkeltsaker eller konkrete virksomheter, sier kommunikasjonsrådgiver Helen Rist.